Resolusjonsforslag:
TELEMARK — ET SAMLET EL-BIL FYLKE!
EL bilen vinner stadig flere andeler av det totale bilmarkedet i Norge, og tross en formidabel
prosentvis økning i Telemark henger vi fortsatt etter i nybilsalget. Det er forventet nærmest
en eksplosiv økning av EL biler. -Telemark Venstre ønsker en storsatsning på ladestasjoner
for å få opp bruken av EL biler i fylket vårt.
I dag er det nærmest umulig å krysse Telemark langs våre hovedfartsårer ved bruk av EL bil,
det finnes kun et fåtall hurtigladestasjoner og det er på ingen måte godt nok. E18 og E134
har ingen slike, det er heller ikke hurtigladere på riks og fylkesveier.
Det er ingen god grunn til at Telemark ikke har et godt utbygd ladestasjonsnett, snarere
burde Telemark som har stor produksjon av ren vannkraft, og industri som designer og
leverer ladestasjoner være et foregangsfylke innen hurtigladning av EL biler. Og
tilgjengelighet til ladestasjoner er det viktigste insitamentet til økt salg av EL biler.
Enkelte kommuner har heldigvis skjønt nytten av ladestasjoner, riktignok ikke hurtigladere
men endog. Problemet er bare at de enkelte kommuner ikke har noen samarbeidet rundt
ladere, da får vi dessverre ikke en helhetlig struktur på ladestasjoner.
Telemark Venstre oppfordrer Fylkeskommunen til å lage en plan for å få til en helhetlig
løsning for hurtigladere, samt å gå i dialog med kommuner, næringsliv og ikke minst
kraftprodusenter for å få en slik plan gjennomførbar. — Og det haster. Hvis ikke blir Telemark sinker i EL bil eventyret!
Atle Rui, Skien Venstre
VENSTRE ØNSKER ET MER FLEKSIBELT OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV!
Fremtidens arbeidsliv vil kreve nye og mer fleksible løsninger.
Etter Telemark Venstres mening blir utfordringene ikke å bevare alt som det er i dag, men å
skape et mer åpent og moderne arbeidsliv hvor det er plass til alle.
Det vil gi et mer inkluderende arbeidsliv i motsetning til dagens som på flere områder virker
ekskluderende.
Venstre har gjennom historien gått i bresjen for en rekke universelle ordninger – ofte i nært
samarbeid med fagbevegelsen.
Det handler om alt fra innføring av obligatorisk folkeskole, via lovfesting av 8-timersdagen, til innføring av universell folketrygd.
Venstre vil arbeide for at arbeidsmiljøloven blir enklere og lik for alle sektorer.
Noen regler må fjernes, og det er nødvendig med en økt tilpassing av regelverket til
virkeligheten.
I fremtiden vil det være mer naturlig å veksle mellom rollene som arbeidstaker, arbeidsgiver
og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidslivets rammer må tilpasses til dette.
Fremtidens arbeidsliv skal ha en basistrygghet for alle i bunn, kombinert med en større grad
av fleksibilitet og individuell frihet.
Det vil derfor være viktig å sikre et mer inkluderende arbeidsliv gjennom å bedre de sosiale
ordningene for selvstendig næringsdrivende, lovfeste rettighetene knyttet til permitteringer
slik at også de uorganiserte får rettigheter, og snarest implementere EUs vikarbyrådirektiv
som sikrer ansatte i vikarbyråene bedre rettigheter og vilkår.
Dagens lovverk henger igjen i gamle strukturer om at det vanlige er å være ansatt i den
samme bedriften gjennom hele yrkeslivet.
Dette lovverket skaper hindringer for de som vil flytte på seg i arbeidslivet.
Venstre vil arbeide for å skape et mer fleksibelt arbeidsliv gjennom bl.a.:
Å tillate større fleksibilitet når det gjelder overtidsarbeid – men fortsatt ha tak på hvor mye
som maksimalt kan arbeides per dag, måned og år.
Gjennomgå arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven for å legge til rette for lokalt
handlingsrom og alternative turnusordninger.
Venstre har som målsetting et samfunn som skaper så mange jobbmuligheter som mulig.
Det er nøkkelen til et inkluderende arbeidsliv.
Alle skal ha de samme rettighetene og er like viktige -uansett om man har valgt medlemskap
i en fagforening eller ikke.
Lars Solbakken, Skien Venstre
SYKKELKAMPANJE I TELEMARK!
I dag kan vi se et betydelig antall syklister, både unge og godt voksne, som befinner seg i vegbanen, til tross for eksisterende gang og sykkel-vei. Dette er farlig for både myke og harde trafikanter, da en markant andel av de som sykler i veibanen, ikke følger trafikkreglene. De voksne som sykler, både på sykkelsti og i veibanen, har i tillegg en veldig alvorlig fellesnevner; særdeles få benytter seg av sykkelhjelm.
I tillegg er det lagt lite opp til sykkelveier, tilpasset de med en funksjonsreduksjon, som ved riktig utstyr, vil kunne benytte seg av friluftstilbudene vi har i fylkeskommunen.
Statens Vegvesen melder på sine sider at hele 22 % av skolebarn benytter seg av sykkel som transportmiddel til og fra skolen.
Fylkeskommunens oppgaver og ansvar (iht. www.telemark.no) er bl.a.:
Legge til rette for at flere kan gå og sykle
Legge til rette for at alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne, kan delta i samfunnet
Bidra med kunnskap om miljø, klima og fornybar energi
Lage og koordinere folkehelsearbeidet i fylket
Formidle og stimulere til kunnskapsbaserte tiltak
Fremme folkehelse innen fylkeskommunens egne ansvarsområder
Strategiske, regionale planer for nyskaping, og næringsutvikling, for reiseliv og opplevelser
Telemark, med sin flotte kultur og naturarv, burde være i bresjen for å bruke sykkel som et trygt og sikkert transportmiddel. Det eksisterer i dag et flott prosjekt med Statens Vegvesen og Trygg Trafikk om opplæring av 1.klassinger om trafikksikkerhet, og Telemark Venstre oppfordrer Fylkeskommunen til å videreutvikle dette samarbeidet til å starte i barnehagen — FØR barna blir selvstendige i trafikken, og at det skal være en oppfølging frem til moped eller bil blir et reelt alternativ.
Dette vil bedre kunnskapen om trafikksikkerhet, regler og respekt for fart, kjøretøy og trafikken generelt — og vil potensielt kunne redusere ulykker med myke trafikanter, samt føre vanen om å bruke sykkel som transportmiddel inn i voksenlivet — med korrekt utstyr.
Telemark Venstre ønsker at Fylkeskommunen samtidig i dette prosjektet utvider og utvikler eksisterende gang og sykkelveier, samt utbygger nye sykkelstier hvor det er behov for det, med særlig fokus på distriktene som ikke tilbyr jevnlig kollektivtransport. Dette kan gjøres i relasjon til at i Statens Vegvesens handlingsplan er satt av betydelige midler til tiltak for gående og syklende, oven i dette er det bevilget flere penger til å etablere/utvikle sammenhengende hovednett for gående og syklende.
Cathrine Gundersen, Skien Venstre
NEI TIL STATSGARANTI FOR OL I OSLO I 2022
Telemark Venstre oppfordrer regjering og Storting til å si nei til statsgaranti for et OL i Oslo i 2022. Dette vil etter all sannsynlighet bli en meget kostbar affære, hvor pengene kan brukes på en mye bedre måte til glede for hele landet. Det er her snakk om en statsgaranti på 30-40 milliarder kroner som Den olympiske komite krever. Det er ikke beregnet at staten skal bidra med hele dette beløpet. Men når en vet hvilken tradisjon OL står i, hvor nærmest alle OL har gått med betydelige budsjettoverskridelser, er det liten grunn til å tro at et OL i Oslo skal bli annerledes, til tross for iherdige forsikringer fra de som planlegger dette. En kan her minne om byggingen av det siste Holmenkollanlegget hvor budsjettet først var rundt 600 millioner, og endte opp på 1800 millioner. Det er derfor stor sannsynlighet for at hele denne statsgarantien vil bli brukt. Dermed blir prislappen for en 14-dagers fest altfor høy.
Slik OL fungerer i dag og hvor byer kjemper om å få tildelt OL, kan Den olympiske komite stille nærmest de krav de vil, uten å ta på seg noe økonomisk ansvar, men tvert imot sikre seg betydelige inntekter til eget tvilsomme system. Det er således Den olympiske komite, som ikke er noe demokratisk valgt organ i idretten, som må ta mye av skylden for hvordan OL i Sotsji har utviklet seg, med gigantiske kostnader. Man visste før tildelingen at det var et svært krevende prosjekt, at det aller meste av anlegg måtte bygges nytt, og likeledes øvrig infrastruktur, at Russland har store korrupsjonsproblemer osv. Det er siden dokumentert at byggingen av anlegg for OL i Sotsji har basert seg på utnyttelse av arbeiderne, har ført til miljøødeleggelser, og avviklingen av OL har enorme sikkerhetsproblemer. Den olympiske komite prøver imidlertid å framstille det hele som et glansbilde.
Ved å søke om OL og stille statsgaranti underlegger man seg vilkårene til Den olympiske komite, som gjør at det blir svært vanskelig å ikke fortsette denne gigantomane satsingen som et OL har utviklet seg til. Norge bør ikke arrangere OL før Den olympiske komites makt er brutt ved at byer og land ikke lenger kjemper om OL, og hvor Den olympiske komite dermed ikke på samme måte kan stille sine krav, og i større grad må akseptere at et OL kan arrangeres på et mer nøkternt nivå enn dette har utviklet seg.
Gustav Søvde, Skien Venstre
HELSEVESENET ER TIL FOR PASIENTEN, IKKE MOTSATT!
Regjeringens forslag til reservasjonsordning for fastleger skaper unødvendig belastning for
kvinner i en allerede vanskelig situasjon, og åpner for en uheldig praksis i helsevesenet.
Telemark Venstre er uenig med regjeringen i forslaget til reservasjonsadgang for fastleger,
og er tilfreds med at Venstre på Stortinget vil motarbeide forslaget. Telemark Venstre regner
med Venstre i de ulike lokallagene vil følge opp og sikre kvinner over hele landet deres
rettigheter i forbindelse med abort.
I høringsforslaget til regjeringen fremgår en rekke forbehold, derunder lokal politisk
oppslutning og tilstrekkelig legedekning i kommunen, for at færrest mulig skal bli
skadelidende av en reservasjonsordning. Det er bra, men like fullt et sidespor i debatten.
Å tillate reservasjon mot å henvise til inngrep man er uenig åpner for en ond spiral av
reservasjonsønsker. Skrekkhistoriene fra kommuner hvor legene vil reservere seg mot både
aborthenvisninger, p-piller og annen prevensjon er heldigvis få, men likevel alvorlige.
Hvorvidt kvinnens rettigheter vil bli fulgt opp over hele landet om man åpner for reservasjon
er vanskelig å forutsi.
For de fleste av oss er fastlegen vår inngangsport til helsevesenet. Det forplikter, og
fastlegen skal informere, hjelpe og assistere sine pasienter i en vanskelig situasjon. Det
innebærer også å informere om og henvise pasienten til et inngrep hun har krav på. Det er
ikke fastlegen som avgjør hvorvidt et svangerskap skal avsluttes. Det er kvinnen selv.
En grunnpilar i velferdsstaten er at alle uansett bosted, livssituasjon eller annen bakgrunn
har krav på like rettigheter i møte med helsevesenet, og skal møtes med respekt og ikke
fordømmelse for deres livssituasjon. Da kan ikke helsepersonell velge hvilke
pasientrettigheter de vil tilby, og hvilke de vil velge bort. Pasientrettighetsloven er ikke en à la carte-meny. Helsevesenet er til for pasientene, og ikke motsatt!
Hedvig-Johanne Nolifer Nysæter, Unge Venstre
