Tekst: Patricia Kaatee, Amnesty International Norge
Bidrag til en samling med artikler av eksterne og uavhengige skribenter og organisasjoner, i forbindelse med Venstres landsmøtetema om menneskerettigheter
MANGLER RETTSLIG VERN MOT VOLDTEKT
Hvert eneste år utsettes mellom 8.000 og 16.000 kvinner i Norge for voldtekt eller voldtektsforsøk (NOU 2008:4). I dag mangler kvinner i Norge dessverre et effektivt rettslig vern mot voldtekt og seksuelle overgrep. Det skyldes blant annet at voldtekt ikke prioriteres ressursmessig i politiet, og at fordommer og kjønnsstereotype forestillinger om kjønn og seksualitet fremdeles preger rettens vurdering av skyldspørsmålet i voldtektssaker i altfor stor grad.
Resultatet er at over 80 prosent av alle voldtektsanmeldelsene henlegges, de aller fleste etter bevisets stilling, mens hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten. Dette er, i følge Amnesty International, en form for kjønnsbasert diskriminering av kvinner som staten har et ansvar å forebygge og bekjempe.
Voldtektsbestemmelsen i straffeloven er en del av dette bilde.
NEI ER NEI!
I dag er det i henhold til internasjonale menneskerettighetsstandarder slik at seksuell kontakt går fra å være en lovlig handling til å bli en forbrytelse når oppriktig samtykke til den seksuelle handlingen mangler. Definisjonen av voldtekt i Europarådets Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence beskriver seksuelle overgrep inkludert voldtekt utelukkende som «non-consensual acts of a sexual nature». I følge konvensjonens artikkel 36 skal samtykke gis frivillig og som et resultat av personens frie vilje, sett i lys av de omkringliggende omstendigheter.
Selv om internasjonal rett er klar, stiller norsk lov dessverre fremdeles krav om at bruk av vold eller truende adferd må bevises for å kunne dømme til voldtekt. Amnesty har i flere år oppfordret norske myndigheter til å bringe norsk lov i overenstemmelse med internasjonal rett, så langt med begrenset suksess.
PERSONLIG INTEGRITET OG SEKSUELL SELVBESTEMMELSE
Utgangspunktet for voldtekstlovgivningen må være å beskytte individet mot alvorlige seksuelle integritetskrenkelser som krenker individets rett til å bestemme selv over egen kropp og seksualitet.
En voldtektsbestemmelse som er basert på mangel på oppriktig samtykke vil eksplisitt uttrykke at seksuell omgang med en person som ikke har gitt sitt oppriktige samtykke er en kriminell handling. Loven vil med dette også uttrykke en norm om at seksuallovbrudd handler om alvorlige krenkelser av individets integritet og hans eller hennes rett til å kunne gjøre frie valg. Innføring av en samtykkebestemmelse vil gjøre retten til seksuell selvbestemmelse til noe mer enn bare frihet fra vold, trussel eller tvang.
Det er ikke slik at mennesker går rundt i en tilstand av konstant samtykke til seksuell aktivitet med mindre og inntil de sier nei, eller aktivt motsetter seg enhver som anser dem som mål for seksuelle omgang. Retten til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse betyr at en person aktivt skal bekrefte sitt samtykke til seksuell aktivitet. Styrken med en samtykkebestemmelse er at den setter et nødvendig fokus på individets personlige integritet og seksuelle selvbestemmelsesrett, intet annet.
INTERNASJONAL KRITIKK
Våren 2012 tok FNs Kvinnekomité opp voldtektslovgivningen i Norge. Etter Norges høring for
komiteen i februar 2012 fikk Norge krass kritikk på flere punkter når det gjaldt innsatsen mot vold mot kvinner. Komiteen skriver i sine konklusjoner og anbefalinger at den er «bekymret fordi voldtektsdefinisjonen i straffeloven fremdeles stiller krav om bruk av vold og tvang», og ber norskemyndigheter om å vedta en rettslig definisjon av voldtekt som setter mangel på samtykke som sitt definerende element.
Også FNs Komité mot tortur behandlet har kritisert voldtektslovgivningen i Norge. Under Norges høring for komiteen i november 2012 var det et betydelig fokus på voldtekt og andre former for
kjønnsbasert vold mot kvinner i Norge. I Komiteens endelige konklusjoner og anbefalinger som ble presentert i desember samme år uttrykker komiteen sin uro over omfanget av vold mot kvinner i Norge, inkludert voldtekt, og konstaterer med bekymring at svært mange voldtektsanmeldelser ender med henleggelse og frifinnelse. Komiteen viser til at myndighetene har en plikt til å sikre en effektiv strafferettslig forfølgelse av alle former for tortur og andre former for mishandling, og oppfordrer norske myndigheter til å vedta en juridisk definisjon av voldtekt i straffeloven som tydelig definerer voldtekt som seksuell omgang uten samtykke.
HOLDNINGSSKAPENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID
Sex er komplisert og sammensatt kommunikasjon, særlig for unge mennesker som nettopp har gitt seg i kast med å utforske egen og andres kropp og seksualitet. Da er det viktig samfunnet formidler gode og tydelige normer som bygger på respekt for egne og andres grenser. Det vil legger grunnlaget for en god og berikende seksualitet, som gir livslyst og glede.
Straffelovens voldtektsbestemmelse vil være utgangspunktet for alt holdningsskapende arbeid. Også derfor må vi ha en voldtektsbestemmelse som entydig fastslår at det er et krav at begge parter må ønske og ville den seksuelle samhandlingen, og at et nei er et nei, og må respekteres.
NØDVENDIG LOVENDRING
Amnesty har i flere år oppfordret norske myndigheter til å bringe norsk lov i overenstemmelse med internasjonal e menneskerettighetsstandarder. I februar 2013, få uker etter at Amnesty hadde overlevert 50.000 underskrifter til statsråd Inga Marte Torkildsen med krav om en endring, foreslo den rød-grønne regjeringen å endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven. Om den foreslåtte endringen blir vedtatt blir et nei et nei også i norsk rett.
Amnesty International i Norge oppfordrer nå den nye borgerlige regjeringen til å følge opp arbeidet for å sikre at voldtekts lovgivning i Norge bringes i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Straffeloven må snarest endres i tråd med anbefalingene fra FN, slik at den entydig fastslår at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke.