Tekst: Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE Norge
Bidrag til en samling med artikler av eksterne og uavhengige skribenter og organisasjoner, i forbindelse med Venstres landsmøtetema om menneskerettigheter
Kvinner utgjør 70 % av verdens fattige. Av alt arbeidet i verden utfører kvinner nær 70 % , de produserer 50% av maten, men får 10% av inntektene og eier kun 1% av eiendommene. Under 20 % av parlamentsmedlemmene i verden er kvinner. For kvinner mellom 15 og 44 år, er vold en av hovedårsakene til død eller uførhet.
Det er globalt i ferd med å vokse fram en stadig mer merkbar motstand mot kvinners rettigheter, noe som bl.a. gjør seg gjeldende innenfor FN. Derfor er det viktigere enn noen gang at kvinners rettigheter settes på agendaen, og at disse målbæres både nasjonalt og internasjonalt.
Rettigheter gir muligheter
Likestilling handler om like rettigheter, muligheter, tilgang på ressurser og makt. Det innebærer at kvinner deltar på lik linje der beslutninger tas og at de sikres retten til et liv uten vold og diskriminering. Kvinners rettigheter er nedfelt i FNs kvinnekonvensjon (CEDAW). Konvensjonen er ratifisert av 187 medlemsland. Det eneste vestlige land som ikke har ratifisert den er USA. En rekke land har også ratifisert konvensjonen sammen med en rekke reservasjoner og erklæringer.
Vold mot kvinner er største hinder for likestilling. Om lag 70 prosent av kvinner blir utsatt for vold i løpet av livet. Undersøkelser viser at i enkelte land (som Afghanistan) opplever så mange som 90% vold i nære relasjoner. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gjort analyser av de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner i Norge. Overslaget viser at det koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig.
Å styrke kvinner rettigheter er en forutsetning for å nå alle FNs tusenårsmål, ikke bare mål 3 om likestilling. Ulike former for diskriminering av jenter og kvinner utgjør hindringer for tilgang til økonomiske ressurser, politisk deltakelse og retten til et liv uten vold. Seksualisert vold brukes i økende grad som krigsstrategi i land i konflikt. Overgripere går fri for straff. Kvinner har minst tilgang på rettferdighet når de trenger det mest.
Retten til helse
I et land som Afghanistan er risikoen for at en kvinne skal dø i fødsel 200 ganger større er risikoen for at hun skal bli drept av en kule eller en bombe. Hvert år dør ca. 18.000 afghanske kvinner som følge av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. De aller fleste av dødsfallene kunne vært unngått med enkel medisinsk oppfølging.
Globalt dør nær 300.000 kvinner i fødsel hvert år. Av disse regner man med at 50.000 dør på grunn av utrygge aborter. Det reelle tallet er trolig mye høyere. WHO regner med at for hver kvinne som dør i fødsel, er det ca 20 som opplever alvorlige skader. De aller fleste av disse jentene og kvinnene kunne vært reddet både fra skader og dødsfall, om de hadde fått riktig hjelp i tide. Jo yngre jenter er når de blir gravide, desto større risiko er det knyttet til svangerskap og fødsel. I noen deler av verden er dødsfall knyttet til svangerskap og fødsel viktigste dødsårsak for unge tenåringsjenter.
Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen strider mot grunnleggende menneskerettigheter, og mot FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon. Kjønnslemlestelse representerer alvorlige overgrep med store helsemessige og sosiale konsekvenser for jentene som rammes og anses som omsorgssvikt, i følge norske myndigheter. I mange land er denne tradisjonen høyst levende. I et land som Egypt regner man med at over 90 % av alle jenter er kjønnslemlestet, i alle samfunnslag.
Hva har så dette med menneskerettigheter å gjøre?
For det første dreier det seg om retten til helse. Både gjennom klar lovgivning, og tilgang på kvalifisert helsepersonell. Mange land har forbud mot abort, og i en rekke land er det mangel på tilgang til prevensjon. Resultatet blir et stort antall utrygge aborter, hvor jenter og kvinner risikerer å dø eller å bli skadet for livet.
For det andre dreier det seg om bakenforliggende årsaker som i aller høyeste grad berører menneskerettigheter, som f.eks.:
Tvangsekteskap
Den lovfestede aldersgrensen for ekteskap, og håndheving av denne.
Rett til utdanning
Et flertall av de som ikke går på skole er jenter. At jenter har et dårligere tilbud enn gutter, er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Utdanning er en viktig forutsetning for likestilling. Erfaring viser at jenter som tar utdanning får bedre grunnlag for inntekt og økonomisk sikkerhet for seg og sin familie, venter med å gifte seg og få barn (og har dermed en bedre reproduktiv helse), legger bedre til rette for at egne barn får tilgang til utdanning osv. Utdanning av jenter ses på som nøkkelen til utvikling og økonomisk vekst.
Rettigheter handler også om holdninger
Til tross for framgang på lovverk som anerkjenner kvinners rettigheter, er det mange utfordringer knyttet til holdninger, tradisjoner og religiøs praksis som hindrer kvinners rettssikkerhet på linje med menn. Ifølge en FN-rapport om status for verdens kvinner, er det særlig to områder hvor lovverk gir kvinner dårlig beskyttelse:
I privatlivet: retten til å leve fritt for vold, og retten til å bestemme over sin egen reproduktive helse (bl.a. kunne slippe kjønnslemlestelse, og jenters og kvinners rett til å bestemme når hun ønsker å bli gravid),
Kvinners økonomiske rettigheter, rett til arbeid, arv og jord.
Det er nødvendig med et langsiktig og målrettet arbeid med fokus på forebygging og holdningsendring. Til det trengs det aktivitet og engasjement i sivilsamfunn, skole, arbeidsplasser, og ikke minst: engasjerte politikere som kan stå opp for kvinners rettigheter lokalt, nasjonalt og globalt.
