Artikkelen stod publisert i Liberal 03/13.
Tekst: Hans Andreas Starheim
– Vi har allerede mistet anonymiteten vår. De tingene som Snowden har avslørt viser det helt tydelig. Det er jo ikke noen man merker i det daglige, men jeg tror nok vi at vi må gå ut fra at det meste vi gjør av elektronisk kommunikasjon i dag, via mobil eller internett, kan overvåkes av noen.
Det mener forfatter, astrofysiker og ekspert på teknologitrender Eirik Newth. Han har lenge fulgt utviklingen i graden av overvåking, i takt med at vår økende bruk av kommunikasjonsteknologi har gjort mer overvåking mulig.
Må bort fra Orwell
– Vi trenger enn personverndebatt som flytter oss litt videre fra George Orwell. Den overvåkingen som vi ser nå er jo mye mer kompleks enn den han så for seg når han skrev 1984.
Eirik Newth viser til at Orwell rettet sin kritikk mot Sovjetunionen som ganske riktig hadde et totalovervåkingssamfunn, men hvor overvåkingen var sentralisert. Det var et diktatur, en sentralmakt som overvåket alle sine innbyggere for å holde dem nede. Den sammenligningen er ikke veldig relevant for vår virkelighet, mener Newth.
– USA er jo tross alt et demokrati. Det er en demokratisk regjering som mener å ville beskytte demokratiet, og det blir helt feil å tegne en dystopi som sier at det amerikanske samfunnet er i ferd med å bli udemokratisk. Men det vi ser er noe vi har sett flere ganger i amerikansk historie. Etterretningstjenesten har vokst for mye og har fått for frie tøyler, utenfor politisk kontroll. Vi så det på 50-tallet, med Joe McCarthy og heksejakten på kommunister. På 60- og 70-tallet var det Vietnamkrigen og det radikale ungdomsopprøret. Og så greier demokratiet alltid å justere seg og ta seg inn igjen.
Moderne Ellsberg
Den meste kjente amerikanske varsleren før Wikileaks og Snowden kom på banen, var militæranalytikeren Daniel Ellsberg som i 1971 lekket gradert informasjon om Vietnamkrigen til New York Times.
– Snowden minner veldig mye om Ellsberg. Han var en akademiker som jobbet i forsvarsdepartementet som fant ut han måtte fortelle den amerikanske offentligheten om at Vietnamkrigen ikke bare var dypt umoralsk, men også ble ført på en helt idiotisk måte. Det ble epokegjørende, og førte blant annet til at amerikanske myndigheter så at de hadde mistet kontrollen over sin egen etterretningstjeneste.
Newth reagerer på at ledende norske politikere er så raske til å ta avstand fra varslere som Snowden. Han mener tvert imot at vi burde tørre å ta ham i forsvar.
– Det beste vi kunne gjøre politisk nå er jo å støtte folk som Snowden som varsler om det som er galt. Jeg mener vi er en dårlig venn hvis vi nå går ut og støtter amerikanske myndigheter når de misbruker sin mulighet til å drive med overvåking. Akkurat nå er både administrasjonen og kongressen enig om at det de gjør er det rette å gjøre, men det fins også noen stemmer som tar til orde for å ta et oppgjør med den voldsomme overvåkingen, og de bør vi stille opp for.
Trenger politisk prosess
– Skal det gjøres noe med den totalovervåkingen som vi utsettes for, så må det skje på flere plan. Det skjer noe nå blant de store kommersielle aktørene. Selskaper som Facebook og Google er rasende fordi det som har kommet frem undergraver kundetilliten deres. Det skjer også positive ting i EU.
Også i Norge trengs det en prosess. Newth mener at vi da også må tørre å ta noen oppgjør med vår nærmeste nabo, som nylig har innført lover som tillater omfattende overvåking av telefoni og datatrafikk.
– Vi bør helt klart se på vårt forhold til Sverige. Kanskje burde vi legge våre egne fiberkabler til kontinentet, slik at vi har en alternativ informasjonsrute som ikke går via Sverige hvor alle datakabler nå kan overvåkes under FRA-loven. Det ville være et veldig tydelig signal og noe Venstre kunne løfte frem, sier Eirik Newth.
Trenger mer varslervern
Sveinung Rotevatn har markert seg sterkt som forsvarer av personvernet i sin tidligere rolle som leder i Unge Venstre. Det er en rolle han gjerne tar med videre inn i stortingssalen.
– Selv om Snowden avslørte at etterretningen faktisk hadde gjort noe ulovlig, så er jeg redd for at en også i Norge vil hatt sterke krefter som ville være mest opptatt av å straffe en varsler i tilsvarende situasjon. Vernet for varslere i Norge er ikke godt nok, og det er noe Venstre har foreslått å gjøre noe med ved flere anledninger.
Rotevatn mener at Norge ikke har en spesielt god historie når det gjelder personvern og statlig overvåking og at vi mangler oversikt over mye av det norsk etterretning driver med.
– En av utfordringene er at selv om det kanskje er strenge regler for overvåking i ett land, så er det gjerne andre regler i andre land, og da kan en jo tenke seg at Norge får informasjon om norske borgere som er samlet inn av for eksempel USA, som norske myndigheter selv ikke har lov å hente inn. Det er en svært stor utfordring at etterretningsinformasjon kan bli utvekslet over landegrenser for å unngå nasjonal lovgiving, og det PST har ytret de siste årene har ikke akkurat gjort meg trygg på at de har de rette refleksene, verken når det gjelder grunnleggende rettigheter eller personvern.
Trenger nyansering
– Men kan ikke varslere som Wikileaks også utgjøre en trussel for global sikkerhet? Det er jo for eksempel veldig vanskelig å se for seg at den avtalen som Iran og USA når er kommet frem til om atomvåpenutvikling hadde vært mulig dersom forhandlerne ikke kunne føle seg trygge på at det som ble sagt dem i mellom ble holdt i fortrolighet?
– Ja, det er mulig. Og jeg er heller ikke for noe fullstendig frislipp, og støtter ikke nødvendigvis alt det Wikileaks har gjort. For eksempel er det som er blitt offentliggjort av ulike vurderinger gjort av diplomater av utenlandske politikere og regjeringer noe som ikke var nødvendig å offentliggjøre. Men det er jo også noe av problemet med diskusjon om varslere, at det blir veldig for eller mot. Jeg mener en må ha en mye mer nyansert holdning til det. Mye av det som er kommet frem, for eksempel om krigsforbrytelser i Irak, er veldig viktig at offentligheten får vite om. Men det er ikke det samme som å åpne for et frislipp av informasjon.
– Men hvem skal ta avgjørelsen av hva som bør være offentlig?
– Innen for det politiske systemet vi har i Norge er heldigvis mye av dette lovregulert. Vi har for eksempel EOS-utvalget, hvor politikere for innsikt i mye av det arbeidet etterretningen gjør. Men det vil jo aldri være helt krystallklare grenser. Etterretningsarbeid er i sin natur hemmelig arbeid. Det vil aldri være mulig å få alt de gjør opp til offentlig vurdering. Det vi kan gjøre er å ha gode lover som begrenser det så konkret som mulig, at vi har domstoler som har mulighet til å gripe inn, og at politiske ledere og parlamentarikere får tilgang til informasjon, slik at vi har mulighet til å kikke etterretningen i kortene.
Ikke fredspris til varsler
– Advokat og personvernforkjemper Jon Wessel-Aas foreslo for en tid tilbake Wikileaks til Nobels Fredspris. Nå er du Stortingsrepresentant og har muligheten til å nominere til prisen. Er Julian Assange en mulig kandidat?
– Jeg har tenkt en del på hvem jeg vil nominere, og jeg tror nok ikke Wikileaks blir min kandidat. Jeg tror nok det ville være å presse Nobels testament litt vel langt. Men jeg vil tolke forslaget som et uttrykk for at mange mener at varsler gjør en viktig jobb for å sikre en åpnere verden, og det er jeg selvsagt helt enig i.