Både Anja Berggård Endresen og Nora A. Nilsen tok til orde for at de mente at selve reservasjonssaken ikke burde ha blitt overlatt til den enkelte kommune. Slik forslaget fra helsedepartementet lyder, risikerer vi nå en situasjon der det er ulik praksis den enkelte kommune mellom.
I sitt fremlegg av interpellasjonen pekte Berggård Endresen på at ved innføring av en reservasjonsrett, er det den svakeste parten som rammes. Hennes innlegg lød som følger:
Helsedepartementet sendte nylig ut på høring et lovforslag om reservasjonsrett for fastleger. I de foreslåtte endringene, blir det lagt opp til at hver enkelt kommune selv skal kunne avgjøre om de vil inngå avtaler med fastleger om reservasjon mot henvisning til abort, og at det er opp til kommunen selv å avgjøre om en slik avtale kan inngås uten at det vil føre til en «urimelig ulempe» for pasienten.
Dette er bakgrunnen for Venstres interpellasjon i kommunestyret i kveld. Aller helst skulle vi ønske at de borgerlige regjeringspartiene ikke inngikk denne tilleggsavtalen med KrF og i tillegg skjøv ansvaret for dette verdispørsmålet ut til kommunene slik at vi nå risikerer en ordning hvor det blir forskjeller mellom helsetilbudet til gravide kvinner den enkelte kommune mellom.
Abortloven av 1975 gir allerede reservasjonsrett for sykehuspersonell fra å utføre eller delta i abortinngrep. Denne reservasjonsretten fastholdes også av Venstre. Forslaget om å kunne reservere seg mot henvisning til abort går imidlertid langt utover det som ligger i tolkningen av abortloven.
Hvis man skal begynne med ordninger der leger skal reservere seg mot å sette sin signatur på en begjæring av abort, så kan man starte en utvikling der kanskje neste steg blir å nekte å skrive ut angrepiller, skrive ut prevensjon, henvise til sterilisering eller drive prevensjonsveiledning? Er det et slikt samfunn vi tenker for oss i fremtiden når vi bes tas hensyn til legenes samvittighetskvaler? Vi hører historier om hvordan slike samfunn er i dag? Illegale aborter, tap av kvinneliv eller lemlestelse av kvinner fordi man ikke har tilgang på nødvendig hjelp til svangerskapsavbrudd? Norge var også der for mange tiår siden, og jeg vil ikke at det er tilbake i den retning vi skal gå.
Det er kvinners grunnleggende og ubestridte rett til å bestemme over sin egen kropp. Med det menneskesynet i bunn, så mener vi at kvinner skal slippe å bli utsatt for den ydmykelsen at de møter en fastlege som ikke vil henvise til abort. Lovforslaget legger for mye ansvar på at kvinnene når det gjelder å vite hvilken lege som har reservert seg.
Når jeg leser dagens utgave av lokalavisen i dag, så ser jeg at vi i Sola har fornuftige fastleger, som setter pasientens velferd fremst siden kommuneoverlegen påpeker at ingen fastleger har ytret ønske om å ville reservere seg mot henvisning til abort. Slik bør vi forsikre oss om at det forblir i Sola. Det er derfor nødvendig til å ta en tydelig klar og negativ stilling til lovforslaget som er ute på høring. Når vi i tillegg blir pålagt å selv bestemme, er det også nødvendig å være svært tydelige på at i Sola så setter fastlegene pasientvelferden fremst. Sola Venstre foreslår derfor at Sola kommune skal være en kommune der ingen fastleger reserverer seg mot aborthenvisning.
På bakgrunn av dette foreslår vi at kommunestyret vedtar:
– Sola kommune er en reservasjonsfri kommune
– Ingen fastlege i Sola kommune skal kunne bruke reservasjonsretten
Les mer om saken i Solabladet