Frå Solveig Nilsen, Kristiansand Venstre
Nytt storfengsel må plasseres på Evje
Agder Venstre ber hele Agderbenken samle seg om et fengsel på Evje. Grete Faremo sa i valgkampen at bygging av et nytt fengsel på Sørlandet kunne bli satt i gang allerede om to år. Det er den siste tiden sådd tvil om nytt fengsel i det hele tatt vil bli etablert på Sørlandet. Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) — har uttalt til Fevennen: Det foreligger ingen planer om å etablere fengsel i Agder. Justis- og beredskapsdepartementet vil ha en enhetlig plan for hele landet før vi går videre med Agder.
Agder Venstre har jobbet for etablering av fengsel på Evje —og situasjonen på Stortinget er slik at Venstre kan bli tungen på vektskålen når plassering av nytt sykehus skal avgjøres.
Nå må Agderbenken samle seg sørge for at Sørlandet ikke blir forbigått igjen. Et nytt storfengsel på Sørlandet vil ha en prislapp på mer enn én milliard kroner og få om lag 200 arbeidsplasser. Indre Agder trenger et løft, og alt ligger til rette for denne etableringen. Det er på tide at alle i landsdelen ser verdien av å skape ny utvikling i indre Agder. Fengsel og etablering av mange kompetansearbeidsplasser er saken som kan bidra til en slik ønsket utvikling.
Ja til to sykehus i Agder
Prosjektgruppen ved SSHF konkluderer med ett sykehus i Agder. Det forslås å legge dette sykehuset øst for Kristiansand. Agder Venstre støtter å legge hovedsykehuset øst for Kristiansand da det vil bidra til at sykehusstriden mellom Arendal og Kristiansand legges død og et tett befolket område er sikret hovedsykehuset. Et større sykehus vil bidra til at det blir tilstrekkelig med operasjoner som sikrer spesialisters erfaring.
Venstre mener at nærhet til sykehus er viktig for hele Agders befolkning. Distanse og tid er sentralt i livets sårbare fase som ved fødsel og når livet står i fare. Befolkningen i Agders vestre del vil få lang avstand til sykehus på en dårlig vei som til tider er stengt om vinteren. Luftambulansen har også i slike perioder dårlig flyvær og flytiden er lang selv når været tillater det. Agder Venstre mener at hele befolkningen i Agder skal oppleve trygghet og sikkerhet for sitt liv og helse, og det er derfor behov for at sykehuset i Flekkefjord må bestå med akutt og føde.
Melinda Kvinlaug, Kvinesdal Venstre
Torunn Tjomsland og Sigrun Hovden, Lyngdal Venstre
Trond Kind og Bettyann Rynning-Tønnesen, Flekkefjord Venstre
AGDER VENSTRE UTFORDRER TINE SUNDTOFT PÅ KLIMAKUTT
Utvinning av olje på sokkelen er Norges verste klimaforurenser. I 2012 sto oljeindustrien for nesten 26 prosent av alle våre utslipp. Nå skal flere oljefelt på Utsirahøyden vest for Stavanger bygges ut. Oljefunnene sies å være de største etter Ekofisk.
Agder Venstre utfordrer miljøvernminister Tine Sundtoft og regjeringen om å sørge for at en bruker ren energi fra land til å drifte plattformene på Utsira. Elektrifisering vil gi et vesentlig bidrag til å begrense utslipp av klimagassen CO2. Dersom ikke dette gjøres, vil utslippene når produksjonen er på det høyeste, være tilsvarende utslipp fra en halv million privatbiler.
Det er dyrt å redusere utslipp i Norge. Men skal vi ta fremtiden på alvor, så må det gjøres! Oljedirektoratet sier at kutt av CO2 på Utsira vil koste 412 kroner per tonn ved elektrifisering. Klimakur 2020 forteller at alle tiltak med prislapp opp til 1500 kroner per tonn må gjennomføres for å oppfylle klimaforliket på Stortinget.
Det er kommet innvending om at gass som ikke brukes ute på feltene, vil bli brukt andre steder. Lokale gasskraftverk på plattformene som energikilde er miljømessig den verst tenkelige løsningen. En utnytter så lite som 30 % av energien i gassen. Utslipp av CO2 i forhold til produsert energi er nesten tilsvarende kullkraftverk. Gass som går gjennom tyske gasskraftanlegg på land utnytter det dobbelte av energien, 60 prosent. Det blir mer energi per utslippsenhet.
Dessuten, mulighetene for å få til nullutslipp ved bruk av lagringsteknologi og karbonfangst er til stede når gassen brukes i et kraftverk på land.
Oljeselskapene har antydet muligheten til å elektrifisere sokkelen, men signalene er vinglete og usikre. Da må miljøvernministeren og politikerne på banen.
Dag Vige
Kristiansand Venstre
1. februar 2014
Forslag til politisk uttalelse fra årsmøtet i Agder Venstre
fra Stein Inge Dahn:
GI NORSKE BARN ANEDNING TIL Å KLAGE TIL FN — NÅ!
Norske barn risikerer å bli stående utenfor når FNs nye klageordning for barn trer i kraft i april i år. Til tross for at et samlet Storting har gått inn for at Norge skal ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen som hjemler klageadgang, har Norge ennå ikke gjort det.
Costa Rica ble i januar i år det tiende landet som ratifiserte tilleggsprotokollen i Barnekonvensjonen. Og nettopp ti land måtte til for at en ny individuell rett for barn til å levere inn klager til FN skal tre i kraft fra april 2014. Norge har ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen, og norske barn får dermed heller ikke rett til å klage.
Tilleggsprotokollen gir barn som har prøvd ut sin sak i det nasjonale rettssystemet muligheten til å klage til FNs barnekomité. Komiteen består av 18 uavhengige menneskerettighetseksperter, og har som oppgave å se til at Barnekonvensjonen blir implementert i landene som har ratifisert den. Ratifisering av tilleggsprotokollen gir barn de samme mulighetene som voksne til å klage inn menneskerettighetsbrudd til FN.
Klageordningen er viktigst for de gruppene av barn som oftest blir utsatt for menneskerettighetsbrudd, som barn med funksjonshemninger, minoriteter og urfolk.
Agder Venstre er kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp det klare vedtaket som Stortinget fattet enstemmig i juni 2013, om at også norske barn skulle få anledning til å klage til FN.
Agder Venstre krever at regjeringen snarest ratifiserer tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon om klageordning for barn, før den trer i kraft i april i år.
1. februar 2014
Forslag til politisk uttalelse fra årsmøtet i Agder Venstre
fra Mandal Venstre:
SATS PÅ FORNYELSE AV NORSKE FOLKEHØYSKOLER OG SKAP: KREATIV FOLKEHØYKOLE I MANDAL
Agder Venstre er tilfreds med at regjeringen i statsbudsjettet for 2014 gikk inn for økt satsing på fornyelse av folkehøyskolene. Neste steg i denne viktige satsingen må være etablering av SKAP: Kreativ folkehøyskole i Mandal.
Agder Venstre mener at folkehøyskolene — som har svært lang tradisjon i Norge — er en viktig del av vårt utdanningssystem, både som en del av en helhet og som et selvstendig utdanningstilbud på videregående nivå. Folkehøyskolene fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling hos elevene. Skolene er også en viktig arena for valg av videre utdanning og et pusterom for elever som er skoletrøtte. Her er det svært lav frafallsprosent – under fem prosent slutter på folkehøgskolen før skoleåret deres er over. De tradisjonelle folkehøyskolene er på denne bakgrunn viktig for mangfoldet i utdannings-Norge, men det er også viktig at dette skoletilbudet utvikles og fornyes. Venstre mener at en nødvendig fornyelse av folkehøyskolesystemet bør skje ved å premiere initiativ som representer radikal nytenking og som bryter nytt land.
Mandal ligger i en region som sliter med betydelige levekårsutfordringer, men som også er preget av et vitalt og omstillingsdyktig næringsliv. Med utgangspunkt i dette næringslivsmiljøet er det tatt initiativ til et unikt prosjekt for etablering av en ny SKAP folkehøyskole hvor målet er å fremme kreativitet og innovasjon.
Initiativtakerne erkjenner at for å finne de gode løsningene som fremtidens næringsliv og samfunn vil være avhengig av, må det skapes fornyelse gjennom å utvikle mennesker som kan tenke nye tanker, som tør å utfordre seg selv og andre. Kreativitet er en metode som kan læres, og det er “en muskel som kan trenes”. Skolen skal utfordre elevene til å tenke selvstendig og nytt, samtidig som de skal lære å bruke kraften som ligger i samspill og samarbeid.
Ideen bak initiativet fra næringsmiljøet i Mandal er å utvikle en folkehøyskole hvor skapende krefter frigjøres, til gagn for den enkelte elev og til gagn for det samfunnet de skal virke i. Initiativtakerne har som mål at skolen skal bli et kraftsenter innen kreativ tenkning og metode, i tett dialog med samfunn og næringsliv. Dermed kan skolen bidra til at ungdom med eller uten fullført
videregående utdanning vil få et fundament og motivasjon for videre studier og egenutvikling som vil være tilpasset behovene til morgendagens private og offentlige arbeidsgivere.
Forslaget om å etablere en ny SKAP: Kreativ folkehøyskole i Mandal har flere særegent positive kvaliteter:
Initiativ fra lokalt næringsliv, som skolen vil samarbeide tett med.
Behov for spesiell satsing i denne regionen som følge av levekårsutfordringer, drop-out og stor grad av unge uføretrygdede.
Behov for utvikling av høyskolesystemet, ved at nytenking premieres.
Agder Venstre peker på at søknaden om etablering av SKAP: Kreativ folkehøyskole følgelig er i kjernen av flere av Venstres viktigste satsingsområder; velferd, kunnskap og verdiskaping. Det var på denne bakgrunn skuffende å registrere at den rødgrønne regjeringen, på tross for at forslaget ble tatt opp av Venstres leder Trine Skei Grande i Stortingets spørretime, ikke ville gå inn for å satse på noen nye folkehøyskoler i deres budsjettforslag.
Nylig har Universitetet i Agder (UIA) ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon fremmet en positiv uttalelse hvor de fremhever en rekke samarbeidsmuligheter mellom folkehøyskolen og universitetet. Dette gjelder bl.a. muligheter for masterstudenter å gjennomføre og å delta i undervisningsopplegg for elever ved SKAP:, lærere ved SKAP: kan benyttes til undervisning ved universitetets masterstudium — og ikke minst at SKAP: anses for å være en viktig rekrutteringsbase for fremtidige studenter ved instituttets masterstudium.
Agder Venstre mener at en slik symbiose mellom universitet, folkehøyskole og regionalt næringsliv som prosjektet SKAP: Kreativ folkehøyskole vil bli preget av, vil være veldig nyttig for å møte nasjonens utfordringer i fremtiden.
1. februar 2014
Forslag til politisk uttalelse fra årsmøtet i Agder Venstre
fra Mandal Venstre:
NIROL (9) OG SØSKENE HENNES MÅ FÅ BLI I NORGE!
Nirol Zubayr (9) har bodd hele livet sitt i Norge, og går i 3. klasse på Furulunden skole i Mandal. Hun og hennes 3 yngre søsken, som alle er født i Norge, har ingen kontakt med foreldrenes hjemland, Irak. De snakker norsk, er vokst opp som norske borgere, og er godt integrert gjennom barnehage, skole og fritidsaktiviteter. De har ingen andre venner enn dem de har her i Norge.
Nirol og søsknene hennes trues nå av utkastelse etter at UDI nylig har besluttet å avslå asylsøknaden fra moren, på bakgrunn av at hun skal ha gitt feilaktige opplysninger om sin identitet da hun kom til Norge og søkte om asyl for 10 år siden. Moren var analfabet da hun kom til Norge.
Agder Venstre mener at barn er selvstendige individer, med selvstendig menneskeverd, og som ikke kan straffes for eventuelle uregelmessigheter som foreldrene har begått, eller for sendrektighet i det norske byråkratiet.
I 1991 ratifiserte Norge FNs barnekonvensjon. Den bygger på prinsippene om at barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i konvensjonen. Barnekonvensjonen gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Barnekonvensjonen krever at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det betyr at barnets beste som hovedregel skal være overordnet andre hensyn; det skal svært tunge grunner til å fravike det.
Agder Venstre mener at barn eldre enn 6 år, som har bodd mer enn 3 år i Norge, må omfattes av avtalen som Venstre og Kristelig Folkeparti har inngått med regjeringen om amnesti for asylbarn. Det gjelder spesielt barna i familien Zubayr i Mandal og barna i familien Tunc i Lillesand.
Ja til varig vern av Skagerrak
Kristiansand Venstre er urolige for økt forurensningsfare ved den norske sørlandskysten. Området er viktig som matfat, for reiselivet og for det biologiske mangfoldet, og vil være truet av mulig petroleumsvirksomhet.
Skal vi klare å nå målene i klimapolitikken og begrense klimaendringene, er det en forutsetning at utvinning og forbrenning av fossile ressurser flater ut og på sikt synker. Dette forutsetter at majoriteten av verdens kjente olje- og gassressurser blir liggende på havets bunn. Det er i dag stor pågang for at de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må få varig vern fra oljeutvinning grunnet de unike og umistelige naturverdiene i området. Kristiansand Venstre mener at Skagerrak har tilsvarende verdier og kvaliteter, og vil jobbe for varig vern selv om forvaltningsplanen for Skagerrak og Nordsjøen, som ble lagt fram tidligere i år, sier at petroleumsvirksomhet ikke skal igangsettes før en eventuell ny konsekvensutredning av området.
Sommeren 2009 havarerte det Panama-registrerte Full City- lasteskipet ved Langesund etter dårlig vær i Skagerrak. Det er blitt anslått at grunnstøtingen førte til at mellom 50 og 200 tonn tungolje lakk ut i sjøen, og at rundt 120 km av kystlinjen mellom Grimstad og Larviksfjorden ble tilgriset.
Hendelsen fikk store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området, inkludert flere rødlistearter. Grunnet forholdene på stedet hvor blant annet store deler av strendene og havbunnen består av rullesteiner som vil holde på olja, er det mulig at det kan ta opp mot 10-15 år før skadevirkningene er borte.
Havforskningsinstituttet driver også, i samarbeid med flere kommuner, et faglig arbeid for å øke både bestanden av hummer, torsk og andre arter. Eventuell petroleumsvirksomhet vil vanskeliggjøre dette arbeidet.
Reiselivet og den svært omfattende og rike fritidsbruken av sørlandskysten er også helt avhengig av et rent hav.
Kristiansand Venstre vil:
sikre de umistelige naturverdiene i Skagerrak
sikre interessene til lokalt reise- og næringsliv, samt fritidsinteresser
gi Skagerrak varig vern mot petroleumsvirksomhet
‘
Kommunereform
‘”Årsmøtet i Agder Venstre anmoder styret om at det nedsettes et kommunereformutvalg for å forberede prosessene som vil foregå i forbindelse med endring av kommunestrukturen på Agder. Utvalget kan også vurdere om der er konkrete synspunkter som gjelder Agder som Venstre bør samle seg om.”
Styret i Kristiansand Venstre mener dette kan være et fornuftig tiltak for å klarere og koordinere hvordan Venstre på en konstruktiv måte kan delta i debatten om den fremtidige kommunestruktur på Agder.
Forslaget er formulert med som en anmodning, tilnærmet “oversendelsesforslag”, siden det formelt er fremmet sent. Men dersom årsmøtet ønsker å realitetsbehandle forslaget, er vi i Kristiansand selvfølgelig åpne for det.
Kristiansand Venstre, styret
[b]Ny kurs i narkotikapolitikken
Norge er et av landene i verden med størst antall overdosedødsfall, justert etter antall innbyggere. Narkomane er en svært stigmatisert gruppe i samfunnet. Derfor ønsker Venstre å si klart og tydelig: «Bekjemp organisert kriminalitet framfor de narkomane.»
Norges store antall overdosedødsfall vitner om en mislykket narkotikapolitikk. Sveits hadde i mange år liknende problemer som i Norge, før man i 1994 innførte heroinassistertbehandling. Etter innføringen av denne behandlingen for de aller hardeste brukerne, har rekrutteringen til narkotikamiljøene stupt. Samtidig har de narkomane fått bedre og mer verdig liv. Sveits sin narkotikapolitikk er også svært anerkjent blant befolkningen under en folkeavstemning om politikken. Mer enn 2/3 av befolkningen stemte for den tidligere kontroversielle narkotikapolitikken. Narkotikapolitikken må i større grad bli rettet mot behandling framfor meningsløs skremsel og straff. Den sveitsiske modellen bør kunne innføres i Norge.
Det er et liberalt prinsipp at man ikke skal straffe noen som kun skader seg selv. Dette prinsippet bygger Portugal sin narkotikapolitikk på. I Portugal blir man ikke straffet for bruken av narkotika, en såkalt avkriminalisering av bruken. I tillegg til den prinsipielle verdien frigjør en slik politikk midler som kan brukes til å bekjempe organisert kriminalitet, samt å investere store ressurser i en god rusomsorg. Resultatene fra Portugal er klare. Antall narkomane i Portugal er halvert siden innføringen av den nye politikken i år 2000. En slik modell vil også i Norge kunne bidra til mer ressurser til rusomsorg og bekjempelse av kriminalitet, framfor fengsling av narkomane. For Venstre er det naturlig å se på enhver reform som kan gi bedre liv til de narkomane.
Sosiolog Willy Pedersen uttalte i 2009 at «Lovgivingen rundt cannabisbruk er langt mer skadelig enn stoffet i seg selv». Hans begrunnelse for denne uttalelsen var at man gjennom lovgivingen rundt cannabis fører til at man blir viklet inn i det farlige illegale narkotikamiljøet. Rusforskeren David Nutt, tidligere formann i «The Independent Scientific Committee On Drugs», lanserte i 2010 en statistikk over forskjellige rusmidlers effekt på enkeltindivider og samfunnet. Blant de mer kjente rusmidlene er heroin sett på som mest helsefarlig for den enkelte, lengre ned på lista kommer alkohol og tobakk, med cannabis som et langt mindre farlig stoff, i følge statistikken. Samlet taler disse synspunktene for en ny og mer effektiv cannabislovgivning, bygget på tanker om skadebegrensning. Norge har over lang tid hatt en effektiv lovgivning knyttet til alkohol og tobakk som har fokus på regulering av konsum og forbruk. En slik lovgivning bør være aktuell ovenfor mildere narkotiske stoffer, som for eksempel cannabis.
Venstre vil:
Innføre heroinassistert behandling i Norge
Avkriminalisere bruk av alle narkotiske stoffer
Regulere salg og bruk av cannabis
Frå Vest-Agder Unge Venstre:
En styrket sidemålsopplæring
Språkopplæring er en av de viktigste oppgavene i skolen. Å beherske
begge målformer er viktig for den generelle språkforståelsen og for å
hindre diskriminering av den minste målformen i Norge. Dessverre er
norske elevers resultater og motivasjon i sidemålsfaget altfor lav.
Vest-Agder Unge Venstre ønsker derfor å styrke sidemålsopplæringen i
den norske skolen.
Norsk er et språk med to likestilte målformer. For å unngå at den språklige
minoriteten, nynorskbrukene, blir diskriminert og overkjørt er det viktig at alle
kan forstå og beherske begge målformer. Forskning fra NTNU, 2013 viser at den
helhetlige språkforståelsen styrkes når man kan bruke sidemålet sitt i tillegg til
hovedmålet.
Vest-Agder Unge Venstre mener at undervisningen i sidemål er for svak og
begynner på et altfor sent tidspunkt. At undervisning i sidemål ikke begynner før i
pubertetsalder er uheldig med tanke på når barn lærer best. Eksponering for
sidemål må begynne allerede på barneskolen, og bør skje også utenom
norsktimene. Språk er tverrfaglig, og elever kan derfor eksponeres for sidemålet
sitt gjennom å lese om eksempelvis fordøyelsessystemet eller gangetabellen.
Vest- Agder Unge Venstre vil at sidemålsundervisning skal begynne fra og med 3.
klassetrinn.
Likefullt som Vest-Agder Unge Venstre mener obligatorisk sidemålsundervisning er
både riktig og viktig erkjennes det at å ha en selvstendig sidemålskarakter
hverken gjenspeiler undervisningsmengden eller posisjonen til
sidemålsundervisningen. Akkurat som sidemål er integrert i norskundervisningen
burde sidemålskarakteren integreres i den skriftlige norskkarakteren.
Vest-Agder Unge Venstre vil:
-Styrke sidemålsundervisningen
-Sørge for tidlig eksponering for sidemål
-Innføre sidemålsundervisning fra 3. klassetrinn
-Fjerne sidemålskarakteren som selvstendig karakter, og heller integrere
vurderingen i den skriftlige norskkarakteren
Venstre må søke regjeringsmakt
Agder Venstre mener partiets gode valgresultat, og det nye, borgerlige flertallet borger for at Venstre bør søke regjeringsmakt.
Vi har nå hatt en H og FrP-regjering i godt hundre dager som V og KrF har et forpliktende samarbeid med. Venstre valgte å stå utenfor regjeringssamarbeidet, og har så langt markert seg som en tydelig, sosialliberal stemme. Årsmøtet i Agder Venstre mener stortingsgruppa nå bør revurdere strategien sin, for å skaffe Venstre mer innflytelse for en bedre miljø-og klimapolitikk, en bedre skole og mer politikk som setter mennesker foran systemer.
Selv om vi har et forpliktende samarbeid med nåværende regjering kan vi risikere at vi ikke får påvirke viktige politikkområder som personvern og klimasatsing som monner, fordi dette ikke er politikkområder som den sittende regjeringen ikke prioriterer. Agder Venstre mener vi skylder velgerne våre å søke regjeringsmakt.
Pluss: Søgne Venstre om landbrukspolitikk delt ut skriftleg i årsmøtesalen.