Mindre enn fem måneder etter en valgkamp der skolen generelt og betydningen av den gode læreren spesielt var et viktig tema, har forhandlingene mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og lærerorganisasjonene om nye arbeidstidsbestemmelser brutt sammen. Bakgrunnen for dette er KS krav om drastiske endringer i arbeidsvilkårene for lærerne.
KS representer kommunene som skoleeiere, og har gjennom sine krav dessverre vist at honnørordene om lærernes betydning for en god skole er nettopp det, honnørord. I et forsøk på å spare penger for kommunene, ønsker man å stramme inn på vilkårene for lærernes arbeid, under et dekke av å normalisere lærernes arbeidstid. Hva en slik ordning vil ha å si for kvaliteten i skolen ser dessverre ut til å være av underordnet betydning.
På mange måter er KS i ferd med å gjøre kommunene en bjørnetjeneste. Dersom utfallet av tarifforhandlingene skulle innebære en vesentlig endring av arbeidstidsbestemmelsene for lærerne, vil vi kunne oppleve manglende rekruttering til læreryrket samtidig som vi får et frafall av lærere som er i skoleverket. Når vi også tar med i betraktningen at vi i framtiden vil trenger flere tusen nye høyt kvalifiserte lærere, er dette en situasjon som Haugesund Venstre ser på med stor uro.
Forslagene fra KS er preget av en skjematisk og byråkratisk tankegang, og det er god grunn til å frykte en redusert kvalitet i skolen som resultat. De tar i liten grad hensyn til særegenhetene ved læreryrket og hva forskning viser om hvilke faktorer som gir økt læringsutbytte.
Enkel logikk skulle tilsi at den viktigste innsatsfaktoren må settes inn når behovet er størst, det vil si når elevene er på skolen. Slik fungerer det i stor grad i dag, men KS’ forslag vil flytte en større del av lærernes arbeidstid til perioder der elevene ikke er på skolen. Når KS argumenterer med at lærerne kan/skal bruke denne tida til undervisningsplanlegging og kompetanseheving, viser det at man verken har skjønt at undervisning er ferskvare eller at reell kompetanseheving ikke nås gjennom femdagers kurs.
Langtidsplanlegging utgjør en svært liten del av lærernes arbeidsoppgaver. Planlegging av den enkelte undervisningsøkt, etterarbeid, formativ vurdering, lærer-/elevsamarbeid, skole-/hjemsamarbeid, sosialpedagogisk arbeid og alle de andre ulike oppgavene læreryrket består av må utføres fortløpende og kan ikke settes på vent til elevfrie perioder.
Kommunene skal gi sine borgere et så godt tjenestetilbud som mulig. Haugesund Venstre har gjennom lang tid pekt på behovet for en styrking av skolen i Haugesund. Sentralt har vært å legge til rette for at dyktige lærere skal få gode rammevilkår for sitt arbeid. Derfor har vi i våre budsjetter sammen med Høyre og KrF prioritert en styrking av både ressursene til ordinær undervisning og til formell videreutdanning av lærerne.
Vi tror på den kvalifiserte autonome læreren som den sentrale faglige drivkraften i arbeidet med å utvikle skolen i Haugesund. Vi mener også at en forenkling og avbyråkratisering av læreryrket er nødvendig for å få fram den kreative, inspirerte og inspirerende læreren.
Forskning viser at nettopp autonomi er den viktigste faktoren for utvikling av indre motivasjon, dette gjelder både hos elever og hos lærere. Ved å redusere lærernes mulighet til å utføre sitt fag slik de selv vet er best, gjør vi læreryrket mindre attraktivt, både for dem som allerede er i skolen og for framtidige lærere. Det står i sterk kontrast til budskapet både Venstre og dagens regjeringspartier kom med i valgkampen.
Når Haugesund kommune nå skal gi sine innspill til KS i forkant av de kommende lønnsforhandlingene vil Haugesund Venstre ta til orde for at kravene om endringer i arbeidstidsbestemmelsene for lærerne blir lagt bort. Vi er ikke tjent med en skoleeierpolitikk som vil ha som konsekvens at vi jager bort nettopp de arbeidstakerne vi gjerne vil ha. Da kan prisen for noen kroner spart bli altfor høy.
Det er også et budskap vi ønsker å formidle til regjeringen. Skal målene om en styrkingen av skolen nås, må kommunene som skoleeiere settes i stand til å gjennomføre de visjoner regjeringen har for norsk skole. Verken luftige visjoner eller honnørord om drømmelærere gir våre elever den skolen både de og vi har behov for.