– En ukritisk holdning til hva en kommune skal drive med, gjør at det er lett å miste fokus på, hva som er viktig. Nils Jørgen Jørgensen i Namsos Venstre tar til orde for en kritisk gjennomgang om hva hva Namsos kommune skal drifte. Namsos kino holder til i lokalene til Rock City, men er det en kommunal oppgave å stå ansvarlig for kinodrift og andre oppgaver kommunen må drifte, spør Jørgensen i sin kronikk.
– Jeg har ikke sett at Høyre eller FRP har kommet med noe svar på utfordringen de fikk, men selv har jeg gjort noen tanker.
I likhet med de fleste synes jeg at mange fellesløsninger skal gå i offentlig regi, som f.eks. planlegging og bygging av infrastruktur, dvs. veg, jernbane, elektrisitet og telenett. Vi ønsker alle å ha lik tilgang på helse- og skoletilbud, og prising av disse tilbudene. Det samme gjelder eldreomsorgen. Dette er fellesskapsløsninger, som de fleste av oss synses blir håndert best av det offentlige (oss).
Kino- en kommunal oppgave?
For noen år siden gjennomførte Namsos kommune den såkalte «OK-prosessen». Foranledningen til dette var at kommunens kostnader var i ferd med å komme i uttakt med inntektene.
Ved vurdering av tjenestetilbudene kommunen skulle ha, hadde politikerne tre kritikker; «- Må, bør og vil». «Må» betyr at tjenesten er lovpålagt, og ikke gjenstand for vurdering utover at det må innrettes på en hensiktmessig måte. «Bør» var tjenester kommunen kunne vurdere innholdet i og omfanget av- og «vil» var ting kommunen hadde lyst til å gjøre, uten at det var noe krav om det.
Artikkelen den 17. desember tar liten grad hensyn til arbeidsmetodikken som ble vedtatt den gangen.
Namdalsavisa forsvarer kommunal kinodrift. Er det pålagt at kommunene skal drive kinoer, dvs. «må» vi? Nei, tvilsomt. Jeg tillater meg å tvile på det også. Kommersiell virksomhet har aldri vært Namsos kommunes styrke. «Vil» kommunen drive kino? Ja, åpenbart. Da kan en jo spørre seg; hvor skal kommunen subsidere hver kinnobilett? Blir det regnet på det?
Videre kan en spørre: Er kommunal drift den mest effektive? Er kommunal drift en nødvendihet for borgernes ve og vel? Treffer subsidiene av billettene alle innbyggerne like rettferdig? Et underskudd på driften mer en antyder at tilbudet i pris og mengde ikke er tilpasset etterspørselen. Ikke- offentlige aktører ville måtte sørge for en slik tilpassning.
Jeg vet selvfølgelig at også også borgelige partier, i flere omganger har stemt for å opprettholde kinoen i offentlig regi. Det bare understreker at «vil»- elementet har flertall i byen, men da må en ikke samtidig klage på at det for eksempel blir mindre anledning til frukt på skolen.
Barnehagedrift
Høyre og FRP ble også utfordret på barnehagedrift uten at jeg har sett noe tilsvarende utover budsjettframlegget de la fram sammen med KrF og Venstre i høst.
Alle kommuner skal sørge for at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser tilgjengelig i kommunen. I Namsos er det tilnærmet 100 prosent barnehagedekning, og sist jeg sjekket var fordelingen ca. 55 mot 45 prosent på private og offentlige tilbud.
Tildelingen av barn til disse plassene gjøres av kommunens administrasjon, både til de private og offentlige barnehagene. De private har ikke anledning til å kreve høyere betaling enn de offenlige barnehagene. De private barnehagene får et tillskudd fra det offentlige på 95 prosent av kostnadsbildet i de offentlige barnehagene. Aldri har jeg hørt at de private barnehagene i Namsos driver dårligere verken økonomisk eller pedagogisk. Tvert i mot greier de fleste å gå med et lite overskudd med altså lavere driftsvilkår enn de offentlige barnehagene. Dette overskuddet blir skattlagt.
Det siste kan en mistenke at partiene til venstre for sentrum av og til glemmer.
Ukritisk holdning
I debattene skinner det som regel fram at svært mange betrakter det offentlige som mer høyverdig som arbeidsgiver, med romsligere holdninger til blant annet pensjoner, velferdstilbud og fraværsordninger.
Og det er vel der vi står? Det er hensynet til arbeidstakerne og ikke borgernes ve og vel som veier tyngst når kommunen stadig lander på «offentlig drift» som den beste løsningen. Så får kommunens ikke bokførte pengeetterslep til et stadig økende antall kommunalt ansatte innenfor «høyverdige» og ikke fullt så «høyverdige» offentlige oppgaver, bli våre barns problem?
Det må vel heller ikke bli slik at når kommunen» kan løse oppgaver like effektivt som private», så skal kommunen gjøre det? Vil vi ikke da miste fokus på det vi det vi virkelig er satt til å løse i fellesskap? Med over 1000 ansatte er kommunen arbeidsgiver for nærmere 20 prosent av alle sysselsatte i Namsos. Kan dette være riktig nivå, samtidig som kommunens egne utviklingskontorer og konsulenter skal utvikle og rettlede privat næringsliv og sørge for gründervirksomhet?
En ukritisk holdnig til hva en kommune skal drive med, gjør at det er lett å miste fokus på hav som er viktig. det må kunne være nok å nevne barnevern.
Til sist må jeg spørre, og også anbefale byens politikere om oftere å spørre: Hvorfor offentlig drift?
Nils Jørgen Jørgensen,
Namsos Venstre
(Kilde: Namdalsavisa)