klippet fra spalten «Bak stallgardinen» i Hestesport sin nettutgave»
Sist helg kom Nina Johnsen, Venstrepolitiker og hestemamma, til Linnesvollen i Drammen med den store hestebilen sin. Det er for så vidt ikke et uvanlig syn – for hun kjører stadig de tre rytterdøtrene til stevner, men denne gangen kom hun alene med to hester i bilen, den ene som selskapshest. Uten å ha en eneste hjelper med seg, salte hun på, tok med hesten, og fikk en til å leie den mens hun gikk banen.
Fortell litt om din bakgrunn med hest.
Jeg begynte å stelle ponni på Linnesvollen da jeg var 9 år. Jeg var hestepasser for Doffen, en hvit shetlandsponni som hadde vært sirkushest og kunne bite…
Vi leide hestene på handicaptime, da fikk vi lov til å ri gratis på ponniene. Var hestepasser for flere hester etter hvert og fikk ri de på tur. I 20- årene var jeg en liten periode med og trente galopphester.
Jeg fikk aldri min egen hest, så da jeg fikk 3 døtre SKULLE de like hest. Det ble først vår lille 3er-ponni Bambi, og siden har det blitt flere. Jeg har vært sjåfør til trening og stevner, hestepasser, utmøkker og sporadisk turrytter.
Husker du din første ridetime?
Husker min første ridetur. På Hjalmar, en vill fjording som stakk i galopp… og han hadde ingen man å holde seg i!
Hvorfor bestemte du deg for å begynne å starte?
Vi har en hoppe som jeg selvfølgelig er VELDIG glad i, men som er fryktelig heit og forsiktig. Vanskelig med andre ord. Noen måtte jo ri og hoppe den, det var så gøy at jeg fikk denne gale ideen om å bli sprangrytter før jeg blir 50 år.
Du fikk rytterlisens i starten av januar, og har allerede startet på et stevne. Hvordan gikk det?
Gikk Clear Round første dagen, og bommet skikkelig på et hinder dagen etter, så da ble det ett stopp, 4 feil.
Har du noen mål for stevnesesongen?
Få til gode runder med mindre rytterfeil og hoppe høyere selvfølgelig (haha).
Hva sier døtrene dine til at du har blitt en konkurranserytter?
Tror (håper) de syntes det er litt morsomt at gamla er ute og starter. De er jo vant til at jeg gjør litt sprø ting. Dessuten måtte jeg jo selge den fine motorsykkelen min for å ta lappen og kjøpe tung lastebil.
Er dette noe for alle mødre?
Absolutt, men kanskje ikke for de mest pysete – stakkars hester!
Blir du noen gang nervøs eller redd for å falle av?
Jeg er mest redd for at hesten skal få dårlige opplevelser med meg hvis jeg bommer. Jeg har falt av mange ganger. Fløy i svalestup over hinderet her før jul på et treningsstevne – bunnen er jo så myk! Men jeg var redd for at alle besteforeldrene som så på sine små håpefulle skulle syntes sprang er farlig, så jeg spratt fort opp igjen.
Jeg skal starte på flere stevner nå og GLEDER meg!
— Mina Walen Simensen —