Arbeiderpartiet skal ikke fremstå som en kranglefant, men aldri slutte å utfordre stavangerpoltikken, er Bjellands store postulatet. Slutte å utfordre? Besynderlig.
Først var det bybanen. Stavanger Ap kjempet med nebb og klør for. Så ombestemte de seg over natten. Stavanger Ap kjempet for Forum-etableringen. Så gikk de over natten over til en kritisk tilnærming.
•Stavanger Ap kjempet for Folkebadet i Jåttåvågen. Så endret de taktikk, og i dag er det sannelig ikke greit å vite om de er for eller mot.
•Stavanger Ap kjempet for etableringen av Greater Stavanger. Så ble de plutselig imot.
•Stavanger Ap har arbeidet aktivt for World Tour i sandvolleyball og Gladmatfestivalen. Så bestemte de seg for å ta bort pengene som skulle sikre den kommunale praktiske gjennomføringen.
•Stavanger Ap var en del av flertallet som ønsket å selge Hermetikklaboratoriet/fagskolen. Så bestemte de seg for å bruke det til et gigantisk kommunalt helsehus i stedet.
Bevares, det er flott å utfordre. Det gjør Venstre også. Men Arbeiderpartiet bør være redelige nok til å si de tok feil. De burde innrømme at de har gjort en rekke politiske valg i Stavanger de siste 20 årene som de nå angrer på. Det hadde vært mye ryddigere. Nå ser det ut som de tar et oppgjør med det «bestående» og ønsker nyorientering. De skjuler seg bak ordet «utfordre», men overser at alt de nå er i mot, har de vært for.
Det er for meg underlig at nettopp Arbeiderpartiet tar til ordet for å legge ned Greater Stavanger. Ja, de har sågar kuttet i støtten i budsjettforslaget sitt — midt i en 4-årig avtaleperiode der vi og de andre partnerkommunene har forpliktet oss til å jobbe sammen på denne måten. Å snakke om nedleggelse er historieløst, det er svært lite strategisk riktig og det kan ikke samsvare med Arbeiderpartiets egne verdier, slik jeg kjenner dem.
Hørte ingen «kinesisk klapping»
Det har fra 1990-tallet av vokst fram en bred forståelse både blant politikere og i administrasjonene at kommunal næringsutvikling bør skje uavhengig av kommunegrensene i den funksjonelle Stavanger-regionen. Historien forteller oss om vilje til å stå sammen, ikke minst når det næringspolitisk butter i mot. Her hviler verdier som at vi står bedre rustet når vi samarbeider, enn når vi kommunalt arbeider hver for oss. Her er et klart ønske at alle skal med! Det er gjort strategiske valg, og felles nærings- og handlingsplan er utarbeidet. Planene ble grundig behandlet i bystyret. Jeg hørte ikke noen «kinesisk klapping», slik Bjelland hevder.
Et liv uten Greater Stavanger ville blitt særdeles vanskelig i et næringspolitisk perspektiv. Alternativet er at vi må gjøre alt arbeidet hver for oss. Det ville på langt nær gitt den helhetlige og strategiske tilnærmingen som vi nå ser. Kommunegrensene hadde blitt et større problem for bedriftene.
379 for, 40 imot
I 2011 sa Fylkeskommunen og alle de 15 kommunene i Greater Stavanger ja til å drive arbeidet videre sammen i fire nye år. Det skjedde etter en ekstern evaluering av virksomheten og noen tilpassinger i forhold til økonomi og styresammensetting. Av 419 politikere som behandlet saken, stemte 379 for og 40 imot. Over 90 prosent oppslutning må kunne kalles et solid votum. Slik jeg erfarer, var Ap med over hele linjen!
For meg er det ubegripelig å få tak på hvilke utviklingstrekk som har skjedd de siste årene som skulle tilsi at det nå var i nærheten av grunnlag for å legge ned Greater Stavanger. Snarere er det tvert i mot. Vår region står samlet overfor store utfordringer når vi skal utvikle nye næringsklynger, nye virksomheter, nye arbeidsplasser. Å hvile oss i olje og gass er ikke fremtiden! For meg er det åpenbart at dette er utfordringer vi løser i samarbeid. Ikke hver for oss.
Skjulte nettverk?
Cecilie Bjelland gjør et nummer av manglende åpenhet i forbindelse med navn som skulle spilles inn mot statlige styreverv. De tre navnene ble faktisk offentliggjort før det aktuelle styremøtet ble satt. Mer er det knapt nok mer å si om den saken.
Navnene Næringsforeningen spilte inn til statlige verv er derimot fortsatt hemmelig. Hvis det er dette Bjelland mener med skjulte nettverk, har hun en dårlig sak. Finnes det andre skjulte nettverk der ute som sitter med reell makt, vil selvsagt også Venstre ha dette fram i dagslyset. Skjulte nettverk er en politisk og demokratisk uting.
Men Arbeiderpartiet tar et oppgjør mot det interkommunale samarbeidet. All makt skal tilbake til kommunestyrene. Annerledes er det ikke mulig å lese kritikken som Arbeiderpartiet nå fremmer. Det vil for Venstre være et demokratisk tilbakesteg. Svaret på utfordringene er ikke en pulverisering av det interkommunale arbeidet, men en ny kommunestruktur på Nord-Jæren. Det er å utfordre. Det er å komme seg videre. Det er en politikk Venstre ønsker.
Vilje og resultater
Opposisjon er viktig. Vi bytter ofte på det i Stavanger-politikken. Arbeiderpartiet finner svært ofte sammen med i Høyre i byutviklingssaker. Opposisjon handler om å vise til politiske alternativer. Så langt har Ap i Stavanger først og fremst ombestemt seg på saker de tidligere var for, men som de nå er i mot. Arbeiderpartiet forvirrer mer enn de klargjør sin egen politikk i Stavanger for tiden. Det er synd, for politikk handler om vilje og resultater!
Dette innlegget var på trykk i Stavanger Aftenblad 29.01.2014.