Jeg tror mye av forventningskrisen hos de nybakte familiene og også manglende fokus på brukermedvirkning hos personellet, skyldes uklare strategier i fremtidens barselomsorg, og også manglende forståelse hos deler av helsevesenet for at det er slutt på den tiden der «one size fits all». Selv har jeg opplevd både fine og grusomme barselopphold på KK — som så mange andre, tror jeg.
Friske fødende med friske barn har ofte lite å hente på barsel på KK og de trenger heller ikke ekspertregimet som råder der.. Det er mye bedre for de fleste, vil jeg påstå, med tett og god hjemmeoppfølging, med jordmor på hjemmebesøk. Og med det mener jeg en jordmortjeneste som er tilgjengelig når det røyner på i heimen. Her trengs det virkelig en satsing i kommunene, og her har regjeringen en viktig oppgave i å gi kommunene et spark bak. Jordmortjenesten i kommunene har lenge blitt nedprioritert.
Hjemmebasert omsorg
Hjemmebasert omsorg vil også gi barnefar en mer naturlig og integrert rolle i familien. Hjemmebasert omsorg vil også gi den enkelte barselkvinne og barnefaren mer rom for individuelle preferanser, og en slik løsning vil også myndiggjøre foreldrene. Barselloftet KK hadde før, var en god løsning for eksempel når man har lang reisevei, men dette tilbudet finnes jo ikke lenger. Det er synd, særlig fordi det ble nedlagt før den kommunale opprustningen av jordmortjenesten er på plass. Jeg synes heller ikke at nedleggelsesbeslutningen vitner om forståelse for at Haukelands sitt nedslagsområde er ganske stort geografisk. Det er forskjell på å reise 3 timer eller 10 minutt.
Utfra BTs reportasje på KK samt leserinnlegg fra KK-ansatte er ordet brukermedvirkning ikke nevnt, synd for brukermedvirkning er et viktig prinsipp i norsk helserett. Dette betyr ikke at brukermedvirkning ikke finnes i KKs barselprogram — men det er kanskje ikke implementert på et systematisk vis og med innlevelse. De fleste moderne par ønsker å være sammen om barselopplevelsen — og det å sende far hjem framstår som gammeldags, paternalistisk og det synes som det er lite refleksjon rundt retten til familieliv og barnets rett til samvær med far og mor.
Ekskluderer far
Hvem har utformet denne praksisen der far er ekskludert, brukerne eller systemet? For å få rom for nye tanker her tror jeg barselomsorgen må trekkes mer ut av institusjonene.
Å være ansatt i norsk helsevesen er nok ikke lett, særlig ikke når helsevesenet ikke helt har bestemt seg for om man skal holde fast i gammel tenkning eller mer moderne individtilpasset løsninger. Jeg heier på fremtiden og en hjemmebasert jordmoroppfølging når mor og barn er friske. Dette bør være et naturlig skritt når man skal rulle ut samhandlingsreformen videre.
Åsta Årøen
Leder for Norges Venstrekvinnelag og bystyrerepresentant for Venstre
Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende søndag 26. januar.