Å styre en kommune på grunnlag av et flertall som i utgangspunktet ikke handler om felles politikk, men i første rekke om å fordele posisjoner kan få svært spesielle utslag. Dette har vært situasjonen i Gjerdrum siden lokalvalget i 2011. En konsekvens er at man får vekslende flertall bak de enkelte beslutninger i kommunestyret. Det kan jo være spennende nok det, men det har også en slagside. Slagsiden er denne: Man får lett vekslende flertall for det aller dyreste alternativet i alle saker. Det sier seg selv at dette ikke er en spesielt god oppskrift å drive en kommune etter. Dessuten er et slikt mønster ikke egnet til å gjøre det lett for velgerne å vite hvilke partier som har vært ansvarlig for hva ved neste valg. Sånn sett blir det også et demokratisk problem for velgerne.
Noen ganger er dette problemer knyttet til mindre saker, men det kan ikke sies om vedtaket om budsjett og økonomiplan 2014-2020 før jul. Det velgerne i Gjerdrum bør legge godt merke til er at flertallet i denne saken, bestående av Frp, Sp, Krf, SV og Ap, vedtok en økonomiplan som gikk for dyreste alternativ for sykehjemsplasser og omsorgsboliger, inkludert rivning av en fløy i nåværende bo- og behandlingssenter som ganske nylig er oppgradert for over 10 mill. kroner. Dermed bruker man 102 mill. kroner mer enn Venstre og Høyre på disse formålene, og har i praksis ingen midler igjen til investeringer i svømmehall, flerbrukshall og ny skole i økonomiplanperioden. I tillegg betyr flertallsvedtaket at hele kommunens disposisjonsfond vil være brukt opp når vi kommer til 2020. Dermed er hele handlingsrommet borte.
Både Høyre og Venstre valgte å gå mot hele økonomiplanvedtaket. Med god grunn. Denne situasjonen sier noe om at vi i Gjerdrum trenger et nytt ansvarlig flertall etter neste valg. Det er det bare velgerne som kan skape, men heldigvis er det bare halvannet år til det kan skje.
Lars Peder Nordbakken og Jane Hjellegjerde Aambakk