Maria Serafia Fjellstad, leder i Harstad Venstre, skriver fast hver 6.uke i Hålogaland avis. Ukas kronikk er viet det nye året, med utgangspunkt i Kongens nyttårstale og Grunnlovsjubileet:
«Våre viktigste verdier
2014 er akkurat begynt. Et nytt år med nye muligheter, hvor nyttårsforsettet om et sunnere liv ennå ikke er brutt. Tradisjonen tro viste Kongen veien. I nyttårstalen som innledet jubileumsåret for Grunnloven vektla Kongen denne som fundamentet i samfunnet vårt: "Loven må speile vår egen tid og virkelighet, ellers mister den sin relevans — og verdi." Med denne talen møtte Kongen begeistrede tilrop, men også kritiske røster.
Grunnloven er symbolet på vår frihet, selvstendighet og demokrati, og et utgangspunkt for våre felles holdninger og verdier. På tre måneder utformet 112 menn det som i stor grad har formet vårt folkestyre, og som med tidens endringer har blitt til 112 paragrafer. Med inspirasjon fra USAs uavhengighetserklæring og den franske revolusjonen var Grunnloven radikal og liberal.
Den viktigste verdien i Grunnloven er frihet: nasjonens frihet, personlig frihet, trykkefrihet. Min frihet strekker seg til der den møter din, og sikrer med det min ytringsfrihet og din beskyttelse mot trakassering. En av de aktuelle truslene mot friheten er det vedtatte Datalagringsdirektivet. Også EU-domstolen støtter opp om dette synet gjennom sin pressemelding hvor de sier: "Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i den grunnleggende rettigheten personvern som borgerne har". I jubileumsåret 2014 bør vi feire vår Grunnlov ved å oppheve vår tilslutning til datalagringsdirektivet.
Da Stortingspresidenten Olemic Thommesen åpnet høstens Storting innledet han med "Demokratiet kan ikke tas for gitt". Her på bjerget er en av demokratiets utfordringer en bred deltakelse. Fram mot Stortingsvalget 2013 bidro en vellykket kampanje til å øke stemmedeltakelsen blant førstegangsvelgere. I et internasjonalt perspektiv er demokratiet under større press. Det er nå valg i Bangladesh. Her er opposisjonsleder satt i husarrest, og hundretalls valglokaler satt i brann. I jubileumsåret 2014 bør vi feire vår Grunnlov ved å bidra til andres demokratiutvikling.
"Menneskeverdet er den grunnleggende verdi, og den internasjonale anerkjennelsen av menneskerettighetene er blant de største sivilisatoriske fremskritt i en tid fylt av maktbruk," skrev Carsten Smith i en kronikk i Aftenposten. Som SMS-aktivist for Amnesty mottar jeg korte meldinger om grove brudd på menneskerettighetene. Men også her trenger Menneskerettighetene en høyere rang. Det er foreslått å styrke Grunnloven med et eget kapittel om menneskerettigheter. Blant disse er religionsfrihet, forenings- og forsamlingsfrihet og forbud mot diskriminering. Det kan komme andre tider hvor også vår Grunnlov og dens verdier i større grad er alvorlig truet. Da bør menneskerettighetene være en del av Grunnloven. I jubileumsåret 2014 bør Stortinget feire vår Grunnlov ved å fremme forslag om en slik endring.
Kongen sa i sin tale: "La oss bruke 2014 til å feire våre friheter med klokskap". Adresseavisa supplerte i sin lederartikkel 2.januar: "Vi trenger ingen feiring av nasjonal fortreffelighet, men en fremtidsrettet debatt om utfordringer og muligheter for det moderne demokrati." Jeg mener vi bør feire Grunnloven vår for å bevisstgjøre oss selv det samfunnet vi har skapt, og med det se de truslene det står overfor. Og vi bør feire Grunnloven vår for å bevisstgjøre oss selv hvilke bidrag vi kan gi andre nasjoner. I sin verdibaserte tale kom Kongen med sterke anbefalinger. Etter min mening var alle godt plassert innenfor rammene av Grunnloven og menneskerettighetene. «