Klimaendringene utfordrer oss både politisk og moralsk. Vi vet nok til å handle, men nødvendige reformer uteblir. Det er mange grunner til det. Den viktigste er et klassisk eksempel på allmenningens problem: Alle har en interesse av å redusere utslippene for å hindre klimaendringer, samtidig som det enkelte land alene ikke ser noen egennytte av å kutte sine utslipp uten at andre land gjør det samme. Kombinert med den tradisjonelle, interessebaserte politikken som alltid gjør seg gjeldende i internasjonale forhandlinger, fører dette til ansvarspulverisering og i siste instans til politisk apati.
Klimaproblemet er, med alle sine fasetter, den ultimate politiske oppgave. Åpenbar markedssvikt, kompliserte virkemidler og begrensede handlingsalternativer for den enkelte borger gjør en politisk løsning tvingende nødvendig. Paradoksalt nok vet vi stort sett hva som må gjøres. Med riktig pris på karbon, og med midler til forskning og innovasjon, vil markedet og menneskene jobbe for klimaet, ikke mot.