Resultatene fra PISA-undersøkelsen ble offentliggjort tidligere denne måneden. Den underbygger behovet for en mye sterkere satsing på lærerne, som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring.
Ifølge PISA-materialet er norske elever litt over gjennomsnittet i lesing og under gjennomsnittet i matematikk og naturfag. Den positive trenden norske elever opplevde i realfag i forrige undersøkelse synes å ha stoppet opp.
Alt kan ikke telles og måles, men PISA gir oss likevel en viktig indikasjon på hvilken retning norsk skole har. Og det er viktig at vi bruker de ulike undersøkelser som utføres og offentliggjøres til å vurdere kursen framover.
Mange hadde nok forventet en fortsatt framgang i realfag, og det at denne stopper opp er betenkelig. Realfagssituasjonen i norsk skole er ikke holdbar over tid, og må betegnes som alvorlig for et land som har ambisjoner om en skole i verdensklasse. Det er også verdt å merke seg at til tross for gode resultater i lesing, så henger guttene etter på dette området. I tillegg skulle jeg ønsket at vi hadde langt flere elever på de høyeste prestasjonsnivåene
Vi kan heller aldri si oss fornøyd med å bare være på OECD-snittet. I et nordisk perspektiv presterer fortsatt finnene bedre enn oss — selv om de har tilbakegang i årets undersøkelse — og det er dette vi må strekke oss etter. Vi har fortsatt mye å lære av finnene, ikke minst er det verdt å merke seg at den finske lærerutdanningen i mange år har vært femårig
Venstre har lenge tatt til orde for en utvidelse av lærerutdanningen til en femårig mastergrad. Også Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund har uttrykt et klart ønske om å gjøre dagens 4-årige lærerutdanning om til en 5-årig mastergrad. Dette vil skape rom for fordypning, sammenheng, profesjonsforståelse og nok praksis. Det er behov for å øke statusen på læreryrket slik at dette yrket kan tiltrekke seg de beste studentene. Da må vi gjenreise respekten for læreryrket og heve statusen på lærerutdanningen.
PISA-resultatene underbygger behovet for en mye sterkere satsing på lærerne, som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring. Det er mange som kan være enig i at læreren er den viktigste enkeltfaktoren i norsk skole og at det er læreren vi må satse på dersom vi skal løfte elevene våre. Men ikke alle er villige til å prioritere læreren like høyt som det vi i Venstre gjør. I vårt alternative statsbudsjett la vi inn 550 millioner kroner mer enn de rødgrønnes budsjettforslag til kompetansehevingstiltak for lærerne.
Vi er selvfølgelig tilfreds med at det vedtatte statsbudsjettet styrker dette området, men i Venstre er vi opptatt av at kompetanseheving er noe alle lærer skal ha rett og plikt til å ta, ikke bare de som underviser i matematikk og naturfag. Barn er hele mennesker, som har nytte og glede av mestring i alle fag. Lærernes formelle kompetanse har betydning også for andre fag en matematikk og naturfag. Venstre kommer derfor til å jobbe for at senere økning i videre- og etterutdanningsplasser ikke kun forbeholdes disse to fagene.
Venstre er også opptatt av å løfte de cirka 10 000 ikke-kvalifiserte lærerne som jobber i norsk skole i dag. Dette er mennesker som har valgt å jobbe i skolen fordi de liker å jobbe med barn og unge, og fordi de har mye å bidra med her. Da må vi også ha en plan for denne gruppens kompetanseheving, slik at vi tilrettelegger for at de skal få den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgavene på en best mulig måte.
Å utdanne den oppvoksende generasjonen er noe av det viktigste et samfunn kan gjøre. Det er ikke olje vi skal leve av i framtiden, det er de kloke hodene våre. Det er disse hodene som utgjør vår største nasjonalformue og derfor er det viktig at et felt som skolepolitikk alltid skaper debatt og engasjement. Å satse på kunnskap er vår mulighet til å utnytte vårt unike utgangspunkt som kompetansenasjon og de økonomiske forutsetningene vi har, til å være med å dra verden framover.