Prinsippet om likeverd og trosfrihet gjelder også elever i norsk skole. Selv om det er en utbredt holdning at det er bare Den norske kirke som har rett på tradisjonene. Utdanningsdirektoratet har likevel gitt alle grunnskoler en anbefaling om hvordan ordningen med julegudstjenester kan fortsette uten at dette bryter med grunnleggende rettigheter.
Før jul uttalte Kunnskapsminister Røe Isaksen ( H ) at han ikke vil lage egne regler for hvordan skolene skal håndtere julegudstjenestene. Han presiserte riktignok at det fortsatt måtte være gode fritaksordninger på hver enkelt skole. Men er reglene gode nok eller gir de stort rom for lokale tolkninger og misforståelser? Kan et skole/foreldre samarbeid løse alt? Eller legger departementet ansvaret på den svakeste part?
I sommer avdekket Human Etisk forbund flere overtramp i Bergenskolen og i Hordaland. Overtrampene avdekket først og fremst holdninger som legitimerte at skolene ikke gir et fullverdig alternativ til de som ønsker det. Fungerende skolebyråd fra Høyre, Stolt-Nielsen ( forøvrig en markert tilhenger av skolegudstjenester ), uttalte at dagens ordning overhode ikke kunne forsvares. Her trengte man en opprydning. I Bergen valgte politikerne å samles, ha en dialog og diskutere løsninger.
Er det grunn til å tro at det står bedre stilt med skolene på Agder? Som lokalpolitikere burde vi stille spørsmålet. Har skolene gode alternative tilbud? Og får elevene tilbudt dette på lik linje som de får tilbudet om å delta på gudstjeneste?
Signe Idsøe Røed
– Lillesand Venstre