Følg spørretimen her.
SV og Venstres DLD-spørsmål i dagens spørretime
Spørsmål 5. Fra Johnny Ingebrigtsen (SV) til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU:
Kan statsråden redegjøre for status for Islands innføring av EUs datalagringsdirektiv, og hvilken betydning det vil ha for Norge at direktivet ikke er godkjent av alle EØS-landene?
Spørsmål 6. Fra Sveinung Rotevatn (V) til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU:
5. april 2011 vedtok Høgre og Arbeidarpartiet å innføre datalagringsdirektivet. No er det snart tre år sidan vedtaket vart gjort, og framleis er norske borgarar fri for statspålagt registrering. I mellomtida har direktivet blitt kjent grunnlovsstridig i alle EU-land, der det har nådd landets øvste domstol, og EU skal no revidere direktivet. Vel skal statsråden sørgje for at vi er i forkant i Brussel, men kunne det ikkje i denne saka vere smart å halde litt igjen?
Spørsmål 7. Fra Ketil Kjenseth (V) til samferdselsministeren:
I tråd med EØS-avtalen kan ikke Norge regulere hvor data som er samlet inn, blir lagret. EU-domstolens generaladvokat kritiserer datalagringsdirektivet for at data kan bli brukt ulovlig, at de ikke lagres i det landet innbyggerne bor, og at de ikke er på statens hånd. Avtalen mellom Ap og H sier mye om personvern, men i lys av Snowden og myndighetene i andre land sitt samarbeid med USA og andre, hvordan kan regjeringen garantere at opplysningene samlet inn i henhold til datalagringsdirektivet ikke skal havne på avveie?
Spørsmål 8. Fra Snorre Serigstad Valen (SV) til samferdselsministeren:
Ved en eventuell innføring av EUs datalagringsdirektiv vil innbyggernes data- og teletrafikk lagres. Hvordan vil statsråden karakterisere et samfunn der data om alle menneskers data- og teletrafikk lagres?
Spørsmål 9. Fra Audun Lysbakken (SV) til samferdselsministeren:
I Computerworld 12. august 2013 sa Bård Hoksrud: «Frp har hele tiden ment at Norge uansett burde ventet med vedtaket for å se hvordan dette spiller ut i EU. Vi skjønte ikke hvorfor det var så viktig å haste et direktiv gjennom, som fortsatt diskuteres og evalueres i EU.» Senere har statsråden sagt at saken ikke skal opp til ny vurdering. Hva vil EU-domstolens nye avklaring om datalagringsdirektivet ha å si for en eventuell innføring eller nye vurderinger av innføring i Norge?
Spørsmål 10. Fra Iselin Nybø (V) til samferdselsministeren:
Det har lenge vært kjent at den svenske FRA-loven åpner for at norske borgere overvåkes av svenske myndigheter. Det er et alvorlig problem at vår kommunikasjon overvåkes uten at norske myndigheter har kjennskap og påvirkningsmulighet i forhold til det, at rettsvesenet ikke er involvert, og at denne informasjonen kan gis videre til andre lands styresmakter. Er statsråden villig til å vurdere en ny internettkabel til det europeiske fastlandet slik at norsk internettrafikk kan rutes utenom Sverige?
Spørsmål 21. Fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren:
Når den amerikanske journalisten Edward Snowden kan få tilgang til store mengder data, må vi ta høyde for at også andre, også kriminelle, kan skaffe seg samme tilgang til lagret data. Står regjeringen fortsatt inne for innføring av EUs datalagringsdirektiv, i lys av det vi nå vet om hva som er realiteten rundt trygg og sikker datalagring?
Spørsmål 23. Fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren:
En helt fersk anbefaling fra generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen sier: «Datalagringsdirektivet er i sin helhet ikke kompatibelt med kravene som ligger i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter» og «Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i den grunnleggende rettigheten personvern som borgerne har.» Er statsråden enig i generaladvokatens anbefaling?
Saken blir oppdatert.