Ordfører,
Barn og unges oppvekstsvilkår er den viktigste jobben vi som politikere kan gjøre. Det er hovedfokus i vårt budsjett, men dessverre for barna vil det budsjettet ikke bli vedtatt i dag. Det vil derimot et budsjett som aksepterer lavere kvalitet i skolen.
Jeg er mot eiendomsskatt, fordi jeg mener det er en urettferdig og usosial form for beskatning. Men jeg er mer mot å redusere antall lærere i klasserommene. Mer mot at rektorer skal måtte innrømme at økonomien går ut over kvaliteten på undervisningen. Og mer mot at vi kutter i ressursene til spesialpedagogikk og barn med særskilte behov. I Mandal og andre kommuner innfører eller øker de eiendomsskatten fordi kommuneøkonomien er dårlig. I Kristiansand kutter vi i skolen og senker eiendomsskatten når kommuneøkonomien er dårlig. Det er to forskjellige logikker.
I løpet av de neste fire årene skal oppvekstsektoren spare godt over 60 millioner. Bare i 2017 er innsparingskravene for skole i overkant av 20 millioner. Det vil senke kvaliteten i Kristiansansskolen. Det er virkeligheten. "Gi oss en mulighet til å hente oss inn litt", bad Rune Heggedal, rektor på Oddemarka, da oppvekststyret besøkte skolen i fjor sommer. Etter det har vi ikke bare skåret sektoren inn til beinet. Vi er i ferd med å skjære beinet av. Og om vi ikke snart forstår hva det betyr, så har vi misforstått jobbeskrivelsen velgerne gav oss i 2011.
Det er ingen som ikke forstår at økonomien til kommunen er trang, og at alle sektorer må leve med trange budsjetter. Men det er forskjell på å barbere seg og å kutte hodet av seg. Forskjell på å ikke kunne kjøpe nye høvelbenker og å måtte redusere lærertettheten i klasserommet. Når det budsjettet som blir vedtatt i dag inneholder ytterligere kutt i skolen, lavere eiendomsskatt og økte midler til blant annet musikal, samlivskurs og dåpsopplæring, da er ikke lenger kuttene i skolesektoren kun et resultat av at alle må spare når økonomien er trang. Da er det et valg flertallet har tatt. Og i det valget tapte barna.
Stadig hører jeg politikere som forsvarer kuttene i oppvekstsektoren med at Kristiansand bruker mer penger på skolen enn hva sammenlignbare kommuner gjør. Det de samme politikerne ikke forstår er at det såkalte overforbruket ikke skjer i klasserommene. Det vi driver med nå er ikke et svar på det som forårsaker at vi bruker mer penger enn sammenlignbare kommuner. Vi vet at mange små skoler er en av grunnene til at vi bruker mer penger, men vi vet også veldig godt at dette har vært en villet politikk fra denne salen. Det er bystyret som har regulert utbyggingen i kommunen, og det bystyret som har valgt å bygge skolene. Om vi fortsetter å kutte på denne måten, så kommer vi kanskje ned på samme nivå som de andre kommunene. Men samtidig skaper vi en skole med dårligere kvalitet. Politikk er ikke å få tallene til å se fine ut. Politikk er å bruke ressursene på en måte som gir best mulig tjenester for innbyggerne. Og det er noen sammenhenger i argumentasjonen her inne som overhodet ikke henger sammen.
Det hjelper ikke med gode skole- og barnehagebygg om vi ikke fyller de med den kvaliteten barna fortjener og trenger. Vår jobb som politikere er å sette rektor i stand til å lede, lærerne i stand til å undervise og elevene i stand til å lære. Nå går vi i motsatt retning. Og det er ingenting annet enn galt.