Les innlegget til Per Inge Torkelsen under:
Ordførar.
Eg hadde egentligt tenkt at dette innlegget mitt sko øvesettas av ein døvetolk, og eg hadde faktisk hyrt inn Jone Andersen te jobben. Men ordføraren e tydeligvis skeptiske te Andersen sine kvalifikasjonar, så eg fekk ikkje lov. Men, men..
Eg ska snakka om Tou Scene.
Der e lide i Stavanger så glede meg så møje, og så gjør meg merr optimistiske enn det så skjer på Tou Scene.
Les også: —Et budsjett til byens beste
Det e flott at me har fått et nytt og fint Konserthus, og det e flott at der e spenstige planar for videreudvikling av Rogaland Teater. Men eg syns sjøl det e på Tou Scene eg får oppleva det mest kreativt nyskabande, og eg tror det vil ver Tou Scene som i framtidå i stysst grad fostre og dyrke fram de verkeligt spenstige kunstnerane og prosjektene. Det e Tou Scene så kan gje meg bagøvesveis og gåsahud.
Tou Scene e ein kunstfabrikk, og litt av problemet med denne typen fabrikk e at produksjonen ikkje alltid gjer umiddelbare inntekter. Det e her me må ver voksne nok te å tenka langsiktigt. At Tou Scene vil gje oss massevis igjen, – på sikt.
I forrige uga såg et et fjernsynsprogram om Edvard Munch. Me hadde gjerna ikkje hørt om Edvard Munch hvis ikkje det offentliga hadde støtta han då han sleid og bygde seg opp. Hvis me ikkje hadde gitt han muligheder. Edvard Munch har gitt oss møje igjen.
Tou Scene har allerede gitt oss møje, som me gjerna ikkje e klar øve, – ennå. På Tou Scene har der blitt skrevet manus te to filmar så e prenominerte te Oscar, og den eine av disse e storfavoritt, så me vente spent på nominasjonane om ein måned, 15. januar. I tillegg e der ein film fra Tou Scene som har vunnet Emmy Award. På Tou Scene har der blitt lagt, og øvd inn ein danseproduksjon som hadde premiére i New York, og som speles verden rundt. Eg har vært på kurs, seminar og foredrag — på Tou Scene. Eg har spist middag , og drukket vin her. Tou Scene har vært startgropå te kunstnare eg ellers aldrig hadde fått opplevd — kunstnare me kan få glede av i generasjonar framøve . Tou Scene har gitt meg teateropplevelsar eg ellers ikkje hadde fått. Eg fekk oppleva ein internasjonale jongleringsfestival — på Tou Scene. Eg va på Nuart, som regnes som ein av verdens tri stysste og mest anerkjente Streetart udstillingar.
Eg tror Tou Scene e møje viktigare enn me tror. Eg tror Tou Scene e någe me sjøl vil voksa på, og at Tou Scene vil ver framtidå for møje av kreativiteten og nyskabingå i landet vårt. Ikkje bare det at me tar vare på kulturhistorie fra 1855, og bygningar fra 1895 og framøve, men at me deltar aktivt i å skaba någe nytt og tenka framøve.
Det glede meg umåteligt at me har politiske vilje te å støtta Tou Scene, og eg glede meg te fortsettelsen, og te å kunna auka denne støtten.