I rådmannens forslag ligger det flere upopulære forslag, og de mest kontroversielle er skolenedleggelser og økning i eiendomsskatten. Naturlig nok kjemper de berørte sterkt i mot nedleggelse av "sine" skoler. Økning av eiendomsskatten er om mulig like upopulært blant befolkningen.
Personlig synes jeg det er veldig beklagelig at nærmiljøskoler må legges ned og at pensjonister med små pensjoner blir rammet av økning av eiendomsskatten.
Likevel er situasjonen så alvorlig at noe drastisk må gjøres. Det er i slike stunder at det skal vokse fram politikere som tør å ta de nødvendige grepene. Det er slike politikere som tør å snu selv om det vil være meget upopulært, som våger å legge partiprogrammene til side, som endog våger å gå imot egne valgløfter fordi situasjonen krever det(!).
Da er detså mye mer behagelig å legge seg på den motsatte linjen ved å motsette ethvert upopulært forslag, følge det som oppfattes som "folkeviljen" og bruke sine partiprogram som skjold mot å innse de brutale realitetene vi er oppe i. Kortsiktige løsning er å lene seg tilbake og håpe at Arendal Pensjonskasses overskudd på noe over 30 millioner kroner skal redde budsjettet. Problemet er nemlig det at dette er en høyst midlertidig løsning, og dermed forskyves problemet ut ytterligere et år, men da vil vi være like langt! Er dette ansvarlig politikk? Er det slike løsninger vi som er innbyggere i kommunen vil ha? Jeg tror og mener at Arendals befolkning er tjent med at kommunen skal komme gjennom denne krisen, og for å få til dette, må tas upopulære beslutninger. Dagens alvorlige situasjon tvinger fram slike løsninger.
Dette er uten tvil den mest forsvarlige løsningen sett i et litt lengre tidsperspektiv — å utsette skoleløsningene enda en gang (har skjøvet på denne utfordringen i flere år uten å tørre å ta en upopulær beslutning), vil være både unnvikende og uansvarlig.
Derfor vil jeg gi min uforbeholdne honnør til de partiene som nå ser ut til å danne et flertall for å finne forsvarlige løsninger — Høyre, Kr.F, Venstre og Pensjonistpartiet. Flertallet er meget skjørt, men skal jo være tilstrekkelig til å fatte de nødvendige vedtakene. Pensjonistpartiets representanter fortjener en ekstra honnør, modige og beslutsomme når dette kreves, flott!
At det har vært et tilsynelatende salig rot og vingling på veien fram mot en løsning får vi heller se gjennom fingrene med. Det er langt bedre med en vinglete beslutningsprosess som ender ut med en forsvarlig konklusjon enn å ha en såkalt tydelig mening mens man tror at problemene løser seg uten å ta de nødvendige (og upopulære) beslutningene — slik som den linjen AP, FrP, SV og SP har lagt seg på.
Arendal 9.desember 2013
Tønnes Christian Larssen