Tilhengerne av tunnelbane gjennom sentrum, deriblant Arbeiderpartiets Harald Schjelderup og Høyres Victor Normann, har en argumentasjon for undergrunnsbane som er noe frakoblet fakta.
Tunneltilhengerne opererer nemlig med begrep som «forstadsbane», «en rask bane til Åsane», og «det raske alternativet». Noen har kalt dagalternativet for en «melkerute». I sitt svar på Gunnar Staalesens kritikk mener Schjelderup også at vi må vokte oss vel for å velge en løsning som gjør at folk i Åsane ikke vil bruke banen. Implisitt forstår jeg ham slik at han mener åsabuene ikke kommer til å bruke Bybanen dersom vi velger dagløsning i sentrum.
Litt fakta
Jeg synes det er på sin plass å utfordre tunneltilhengerne til å legge litt fakta på bordet. Noen viktige faktorer for Bybanen, som for eksempel hvor mange som kommer til å bruke den, er vanskelig å tallfeste nøyaktig. Derimot er alternativenes kjøre- og reisetid gitt en detaljert gjennomgang i utredningene.
Høyre mener at utregningene som er gjort over reell reisetid for passasjerene, altså hvor lang tid det tar å komme seg fra A til B, ikke er relevant. De som skal bruke undergrunnsstoppene i sentrum vil miste like mye tid på å gå opp, ned og til stoppene, som de sparer på å velge en tunnel-løsning, dersom de reiser for eksempel til Torgalmenningen. Dette kommer klart frem av fagfolkenes arbeid. Høyres fanebærer for tunnel, Peter Christian Frølich, er av den oppfatning at slik kan vi ikke regne. Bare tiden banen bruker fra stopp til stopp er relevant. Jeg er selvsagt uenig, men la oss ta ham på ordet.
Forsprang
Partier som Venstre, KrF, og SV går inn for den Bybanen fagetaten anbefaler. Høyre og Arbeiderpartiet vil heller ha en undergrunnsbane i sentrum. Forskjellen i kjøretid mellom de to alternativene er mellom tre og fire minutter, avhengig av hvor vi vil ha stoppene i Sandviken. Når Høyre og Arbeiderpartiets folkevalgte omtaler tunnel-løsningen som «rask», eller en «forstadsbane», snakker vi altså trolig om et forsprang på tre og et halvt minutt. Tre og et halvt minutt i bytte mot dårligere dekning av sentrum, mindre tilgjengelige bybanestopp, mindre fortrenging av biltrafikk fra sentrumsgater, og en mye høyere kostnad både i investering og vedlikehold.
«Melkerute»
Venstre mener som sagt det er bedre å ta utgangspunkt i hvor lang tid passasjerene vil bruke, ikke hvor lang tid banevognene bruker. Dette er særlig relevant dersom vi begynner å regne på den samfunnsøkonomiske verdien i prosjektet. Men min utfordring til Høyre og Arbeiderpartiet er nå likevel følgende: Hvorfor er tre og et halvt minutt verdt en ekstra milliardregning, som i verste fall risikerer å stanse hele bybanebyggingen, og hva er det med disse minuttene som forvandler fagfolkenes «melkerute» til en «rask forstadsbane»?
Erlend Horn
Gruppeleder for Venstre
Du kan også lese innlegget hos Bergens Tidende her.