Uttalelse fra Venstres landsstyre 08.12.2013
Ekstreme nedbørsmengder som følge av global oppvarming vil bli en stor utfordring i Norge i årene som kommer. Mange plasser i Norge er utsatt for flom og ras. Likevel finnes verken nasjonal strategi eller handlingsplan for klimatilpasning, og vi har en uklar ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Dette fører til ansvarspulverisering mellom lokale og nasjonale forvaltningsnivåer og til tilfeldig utbygging av flom- og rassikring.
4 av 10 kommuner er generelt for dårlig forberedt på klimatilpasning og økt beredskap. Særlig mindre kommuner sliter med å ta tak i de utfordringene som klimaendringene representerer. Venstre krever å få på plass nasjonale retningslinjer for hvordan klimaendringer, overvann, stigende havnivå, flom og ras skal håndteres på ulike samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Vi trenger tiltak som reduserer sårbarheten, og vi må få en handlingsplan for hvordan vi kan styrke samordningen, planleggings- og gjennomføringskapasiteten hos beredskapsstyrkene. Klimatilpasning må inngå i prosesser som blant annet arealplanlegging, boligbygging, og sikring mot overvann, ras og flom. Det krever også at lokale myndigheter sier nei til utbygging av attraktive, men klimafarlige tomter.
Både Miljøvern-, Olje- og energi- og Justisdepartementet samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljødirektoratet, Vassdragsdirektoratet, fylkeskommunene og kommunene har per i dag ansvar for klimatilpasninger i Norge. Venstre mener at sentrale myndigheter må ta klarere ansvar for regel- og planverk og samordne og følge opp dette arbeidet.
Venstre vil at:
• Regjeringen forserer arbeidet med en statlige retningslinjer for hvordan klimatilpasning skal håndteres på ulike samfunnsområder.
• Det nasjonale koordinerings- og oppfølgingsansvaret avklares så raskt som mulig.
• Klimatilpasning integreres i nasjonale planer og strategier for katastrofeforebygging, beredskap, utvikling og ved å sikre klimaservice ressurser til å aktivt bidra med kunnskap om klimaendringer og hvordan kommune og forvaltning kan håndtere disse.
• Kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning styrkes gjennom økt overvåking av klimaendringene og fortsatt opptrapping av klimaforskningen.
• Regjeringen oppretter økonomiske intensiver for kommuner for å sikre tekniske anlegg, infrastruktur og arealplanlegging mot klimaskader. Kommuner som ikke setter i gang tiltak må ta en mye større del av regningen selv.
• Den faglige kompetansen i kommunene rundt klimatilpasning og arealplanlegging styrkes.
• Kommunene må stanse utbygging på utsatte arealer og få plikt til å skaffe sikre erstatningsarealer der det er uforsvarlig å bygge opp på samme sted etter en katastrofe.
• Naturskadefondet vurderes økt som følge av hyppigere ekstremværhendelser.