Skuffet over manglende fremgang, fortsatt behov for målrettet lærersatsing

Venstre hadde forventet en fremgamg i årets PISA-undersøkelse og mener de skuffende resultatene understreker behovet for fortsatt målrettet lærersatsing.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Iselin Nybø, Stavanger, Rogaland

Foto: Tone Staven

– Jeg hadde forventet en fremgang i årets PISA-undersøkelse, og er meget betenkt over situasjonen innen realfag. PISA-resultatene underbygger behovet for en mye sterkere satsing på lærerne, som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, sier nestleder i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomite Iselin Nybø (V).

– Alt kan ikke telles og måles, men PISA gir oss likevel en viktig indikasjon på hvilken retning norsk skole har, understreker Nybø.

I følge det utsendte materialet ligger norske elever litt over gjennomsnittet i lesing og under gjennomsnittet i matematikk og naturfag. Den positive trenden norske elever opplevde i realfag i forrige PISA-undersøkelse synes å ha stoppet opp.

– Jeg hadde forventet en fremgang i realfag, og er meget betenkt over situasjonen. Realfagssituasjonen er ikke holdbar over tid, og må betegnes som alvorlig for et land som har ambisjoner om en skole i verdensklasse. Det er også verdt å merke seg at til tross for gode resultater i lesing, så henger guttene etter på dette området. I tillegg skulle jeg ønsket at vi hadde langt flere elever på de høyeste prestasjonsnivåene, sier Nybø.

Kan ikke si oss fornøyd
– Jeg er både overrasket og skuffet over at fremgangen vi opplevde med resultatene fra 2009 ikke fortsetter i årets undersøkelse, sier Nybø.

– Dette er særlig relevant fordi fremgangen vi opplevde med 2009-kartleggingen ikke innebar at vi løftet oss over gjennomsnittet — bare et lite løft fra et allerede lavt nivå. Det gir rom for ettertanke, mener Nybø.

– Vi kan heller aldri si oss fornøyd med å bare være på OECD-snittet. I et nordisk perspektiv presterer fortsatt finnene bedre enn oss — selv om de har tilbakegang i årets undersøkelse — og det er dette vi må strekke oss etter. Vi har fortsatt mye å lære av finnene, sier Nybø, som særlig viser til at den finske lærerutdanningen i mange år har vært femårig.

Behov for lærersatsing
– Vi vet at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og da er det faktisk så enkelt som at det er læreren det må satses på — ikke alt mulig annet. Jeg er tilfreds med at den nye regjeringen gjennom samarbeidsavtalen med Venstres og KrF er så tydelig på lærernes kompetanse skal være hovedprioriteringen i tiden som kommer, sier Nybø.

– Det bør innebære en utvidelse av lærerutdanningen til en femårig mastergrad, rett og plikt til videreutdanning, samt en mye sterkere satsing innen rekruttering av realfagslærere. Vi må få flere ingeniører og økonomer inn i skolen og la staten ta regninga for deres pedagogiske utdannelse, sier Nybø.

– PISA-resultatene viser i sum at vi definitivt har en lang vei igjen å gå, avslutter Nybø.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**