Det hagler med budsjettforslag for tiden. Det er ikke enkelt å følge med. Statsbudsjettet har kommet i ulike varianter, fylkeskommunen med sitt og for den saks skyld Sandnes med sitt. I Stavanger er det p.t. lagt fram hele fire budsjettvarianter etter at rådmannen la fram Handlings- og økonomiplanene for 2014—2017 i slutten av oktober. En skal være litt mer enn gjennomsnittlig interessert i politikk for å holde seg oppdatert.
I et forsøk på å gjøre det litt enklere: I Stavanger er det seks partigrupper som utgjør samarbeidskonstellasjonen. Vi har kommet med et felles budsjett. Vi er H, V, KrF, Pp, Sp og uavhengige. Så er det fem partier i opposisjon: Ap, SV, Frp, Rødt og Miljøpartiet de grønne. Foreløpig har de tre førstnevnte levert egne budsjett.
Den store forskjellen er at samarbeidspartiene leverer et helhetlig budsjett og vil få flertall, de andre spriker i de fleste retninger og får det enkelte partis egne stemmer. Det er bra for Stavanger-politikken at uenighet og forskjeller framkommer. Men det er enigheten og likhetene som forener og fører byen videre. Det er en betydelig større bragd at seks partigrupper kan komme til enighet enn at et enkeltparti legger fram sine prioriteringer. Så får det være opp til andre å vurdere om det er enighet som skal dyrkes eller uenigheten. I budsjett er det etter min mening helt avgjørende at vi makter å stå samlet. Det er det som gir trygghet for tjenestetilbudet, forutsigbarhet og politisk retning.
Det er omfattende politiske prosesser som skjer fra rådmannen la fram forslaget 1. november til det det vedtas i bystyret i 16. desember. Vi i Venstre samles en helg for å drøfte våre innspill og så fortsetter forhandlingene med samarbeidspartiene. Vi inviterte også i år til en egen budsjetthøring der vi lyttet til innspill fra tillitsvalgte, lag- og organisasjoner m.fl. Jeg vil anta at samarbeidspartiene har brukt totalt over 100 timer på budsjettet så langt i år.
Så legger vi også fram endringsforslag og justeringer over hele 11 siders budsjettforslag. La meg ta noen av punktene som ikke har fått så mye oppmerksomhet siden framleggelsen:
Meldingen om universitetsbyen Stavanger stadfestet en målsetting om 1000 nye studentboliger på Ullandhaug innen 2020. Dette bør være et minimum, ikke et maksimum. Regulerings-arbeidet for dette området ventes ferdig i 2015. Det vil bli behov for 200 boliger årlig i perioden 2015—2020. På bakgrunn av områdeplanen for universitetsområdet og Universitetsmeldingen lages det en studentboligplan for disse boligene i samarbeid med Sola, Sandnes og Randaberg kommune.
Støtte til frivillige lag og organisasjoner videreføres med 1,5 mill. Det gir betydelig mer forutsigbarhet for driften av for eksempel Skipper Worse, Kristen Innvandrerarbeid, Byjuristen, Pårørendesenteret, Døvesenteret m.fl. Vi vil også opprette et nytt frivillighetsenter. Frivillighetskoordinatoren som ble opprettet i juni i år starter for fullt i 2014.
Stavanger kommune satser stort på innovasjon og prosjektrelaterte tjenester som LEVE hele livet, velferdsteknologi, frivillighet, Stavanger lokalmedisinske senter og folkehelsearbeid. Stavanger kommune ønsker å supplere slike prosjekt med forskning som vurderer effekten av igangsatte tiltak. Slike prosjekt bør skje i samarbeid med UiS, Iris, Lyse med flere.
Bystyret ønsker å fortsette arbeidet knyttet opp mot tidlig innsats. Dette gjøres gjennom satsing på å bruke og å videreutvikle den kompetansen til skolens ansatte, og gjennom økte ressurser i de tidligste trinnene på barneskolen. På ungdomstrinnet er det viktig med satsing på å gi elever som trenger det, en «ny start» i 8. klasse. PPT styrkes, for å kunne bistå skoler, barnehager og enkeltpersoner med faglig støtte og spisskompetanse.
Bystyret vil bruke barnehagene bevisst som en del av «tidlig innsats» som rettesnor for arbeidet i oppvekstsektoren. Arbeidet med Stavanger-prosjektet og Kvello-modellen videreføres som en del av denne satsingen. Stavanger skal ha ett aktivt samarbeid med UiS om forskning på hva som gir kvalitetsmessige resultater i barnehagene.
Tasta barnehage skal stå ferdig i henhold til opprinnelig vedtak 2015/16. Bystyret ber rådmannen innarbeide dette i HØP-en for 2015 og 2016, og eventuelt justere anslått kost på cirka 30 millioner kroner.Det varslede områdeløftet på Storhaug som skal konkretiseres gjennom en samarbeidsavtale med Husbanken, trenger en tydelig politisk prioritering. Bystyret setter av to millioner per år i perioden for å vise en tydelig vilje til å prioritere dette. Avsettingen vil endelig avklares etter avtale med Husbanken og staten.
Nye Tou er et viktig byutviklingsprosjekt. Det nedsettes en politisk styringsgruppe for prosjektet innen utløpet av januar. Styringsgruppen skal blant annet arbeide med å undersøke mulighetene for å hente inn sponsormidler til den videre utbyggingen. Bystyret setter av 10 millioner kroner i 2015 og 10 millioner kroner i 2016 til videreføring av byggeprosjektet.
Det utarbeides en plan for restaurering, vedlikehold og et servicesenter for Stavanger domkirke til politisk behandling innen sommeren 2014. Planen legges til grunn for kommunens henvendelse til Staten om medfinansiering av restaureringsarbeidene.
Bystyret ønsker flere idrettshaller for å øke tilgangen på treningsflater for innendørsidrettene. Det bygges en modulbasert dobbel idrettshall på tomten ved Hetlandshallen.
Langøy har et av byens største friluftsområder, og blir mye brukt av byens befolkning. Hundrevis av skoleelever besøker øya årlig. Ryfylke friluftsråd og Lundsvågen naturskole vedlikeholder området og har tilrettelagt med toaletter, grillplass med mer. Kaianlegget er i svært dårlig forfatning, og bystyret ber derfor om sak til KMU om hvordan Langøy kan utbedres.
Rådmannens budsjettforslag er på 9,5 milliarder kroner. Endringene som skjer i bystyret er mikroskopiske i forhold, budsjettpartiene øker driftsbudsjettrammen med kun 15 millioner. Men det er viktig å huske på at alt rådmannen foreslår er basert på tidligere politiske vedtak.
Jeg er rimelig sikker på at det vedtaket som fattes til slutt i midten av desember er til det aller, aller beste for Stavanger. Det er basert på vilje til enighet. Noe ganger bør det også kunne honoreres ?
PS: Hele budsjettet finner du her
Artikkelen kan også leses på RA’s hjemmesider.