Fylkesrådet begrunner nedtrekket med et innsparingsbehov på 45 millioner, og slik blir vi også invitert til å lese den økonomiske situasjonen.
Jeg ser noe helt annet:
Slik kan midlene skaffes for 2014. Resonnementet kan videreføres for hele økonomiperioden:
1. Resultatgraden de siste årene har vært budsjettert til gjennomsnittlig 2,4. Den foreslår dere økt til 3.1. Den økonomiske virkeligheten de siste årene har vist overskudd på flere hundre millioner, noe som har medført investeringer uten langsiktig planlegging på forhånd (eks. kjøp av lærerskolen, kjøp av aksjer i Widerøe, nå aksjekjøp i SKS etc.) Ved å sette netto resultat til f.eks. 2,6 for 2014 (og videre 2,7 for 2015 →), vil man hvert år kunne frigi 50 millioner til økt drift.
2. Rentesatsen er i budsjettforslaget satt til 4 %. Den faktiske renten er nå på 2,4 på fylkeskommunale lån. Ved å bruke rentesatsen til 3 % i budsjettforslaget, vil man ha en buffer på 0,6 %, samtidig som man frigir 15 millioner årlig til drift. Fylkeskommunen har dessuten en opparbeidet buffer på 57 millioner som er satt på rentefond.
3. Ved å øke avdragstiden fra 15 til 20 år på fylkeskommunale lån, vil man kunne frigi 43 millioner årlig til drift.
4. Ved å redusere antall fylkesråd fra 6 til 5 (slik det var fram til samarbeidet mellom Høyre,KRF og AP ble en realitet) vil man frigi 2 millioner til drift.
Dette gir totalt 110 millioner. Her kan du altså velge ulike alternativer for å få inn de 45 millionene du sier du må spare inn? Et annet spørsmål som kan stilles, hvordan kommer du fram til 45 millioner. Ut fra økonomiplanen ser det ut til at 25 millioner overføres fra utdanning til eiendom.. Da vil det si at man trenger 20 millioner for å opprettholde dagens tilbud. I tillegg kommer satsing på nettskolen, som i forslaget er underfinansiert. Konklusjon: De tiltakene som gjennomføres er ikke en nødvendighet ut fra økonomiske betraktninger. Er dette da logisk ut fra andre betraktninger — noe som ikke er ordet av fylkesrådet? Et av de områdene som rammes særlig i fylkesrådets forslag til budsjett og økonomiplan er det videregående skoletilbudet i Nord-Salten.
I fylkestinget i oktober i år fikk vi redegjørelse om utfordringer i videregående skole knyttet til gjennomføringsgrad og drop-out . Det var derfor svært gledelig at nettopp Knut Hamsun videregående skole, en distriktskole – ble trukket fram som en skole som hadde utmerket seg i positiv forstand. Knut Hamsun videregående skole scoret høyest på gjennomføring, og skolen fikk positiv tilbakemelding for sitt arbeid. Fylkestinget klappet og man følte stolthet og jublet over positiviteten som hersket. Her var erfaringer som kunne bygges videre på med drop-out-problematikken.
Dette skjedde for to måneder siden. Nå hører vi at fylkesråd for utdanning har møter med næringslivet, der også næringsliv fra Steigen har deltatt. Det gode samarbeidet mellom skole og nærings/arbeidsliv i Steigen er fremhevet. Det er gitt eksempler på gode resultater og samarbeidsløsninger som har vært knyttet til studietilbud innen LOSA.
Men også andre distrikt rammes av forslaget om nedbygging:LOSA-tilbudet har vært særlig vellykket både i Steigen, Hamarøy, Lødingen, Bø og i Andøy kommune, der man har lyktes å arbeide tett sammen med lokalt næringsliv.
Med de erfaringene man har gjort seg, bør det være et mål at man tar vare på de positive erfaringene og bygger på disse når en ny modell etableres. Til erstatning for LOSA skal man etablere nettskolen i Nordland. Likevel gir man ikke rom for en naturlig overgang fra et system til et annet. Et år til med LOSA ville gitt nødvendig tid til tilpasninger. Av budsjett og økonomiplan kan man lese at rammene til nettskolen er minimale, og de kan umulig dekke opp/erstatte tilbudet som faller bort. Som om ikke dette er nok, foreslås det nedlegging av hele skoletilbudet i Steigen, Bø og Lødingen fra 2015
Følgende føringer er gjort i fylkestingssakene som skal behandles i desembertinget:
1. Nedleggelse av LOSA , Lødingen, Bø, Andøy, Steigen
2. Nedleggelse av studiespesialisering i Steigen og Lødingen fra 2015
3. Inndeling av fylket i 3 inntaksområder, der man får en ny grenseproblematikk. Mens skoleområdet Nord-Salten deles med Tysfjord mot Ofoten og Hamarøy og Steigen mot Bodø.
4. I tillegg til disse som jeg har omtalt her, kommer naturbruk på Kleiva og maritim linje i Sandnessjøen. Samtlige har nær tilknytning til utvikling av næringslivet i fylket.
5. Flere saker til fylkestinget i desember som berører behovet for kompetanseheving, kompetansetilgang, skolering av innvandrere, opplæring av voksne etc. Det er vanskelig å se helheten som disse sakene representerer i det overordnede dokumentet som budsjett og økonomiplan representerer. Kan man tenke seg et utdanningssystem i distriktene som nettopp dekker flere hensyn der voksne, innvandrere og ungdom kan fylle klasser?
Det er fra nasjonalt hold påpekt at Nordland er det fylket som kommer dårligst ut av alle fylker når det gjelder utdanningsnivå. I tillegg er frafall og manglende gjennomføring en stor utfordring. Det skulle etter dette være naturlig å ta vare på det som har fungert godt. For 2 måneder siden jublet man over framgang og positiv utvikling når det gjelder frafall. Hvordan kan man forsvare å ta bort/legge ned tilbud der man har lyktes å møte de største utfordringene: frafall og samarbeid med næringsliv?
Fylkesrådet har tidligere bestemt å kjøpe aksjer i Widerøe for 100 millioner for å sikre arbeidsplasser i Bodø. Det er også bestemt å etablere ny videregående skole i Bodø for at flest mulig av elevene skal kunne bo heime. Ser fylkesrådet at man avvikler arbeidsplasser i Steigen, i Lødingen og i Andøy og at dette rammer distriktene sterkt? Bør ikke dette være hensyn og argument på lik linje med f.eks. Widerøekjøpet? Og som Ungdommenes Fylkesting sier — gjelder ikke samme argument for skolene i distriktene som for etablering av ny skole i Bodø? Ser fylkesrådet at man svekker næringslivets rekrutteringsgrunnlag i Nord-Salten, i Lødingen, i Bø eller i Andøy gjennom nedbygging av den videregående skolen? I dag bor 1 av 3 elever på hybler i Nordland, ser fylkesrådet at konsekvensene av disse forslagene kan bli at denne andelen økes ytterligere?
Nordland Venstre
May Valle
Gruppeleder for fylkestingsgruppa