Kommunestyret behandlet i dag kompetanseplan for grunnskolen i Harstad; med økt satsning på etter- og videreutdanning for lærerne. Maria Serafia Fjellstad trakk fram den tverrpolitiske enigheten om satsning på læreren. Hun var glad for at vi nå skiftet fokus fra hvor klasserommene skal være til hva de skal fylles med. sSom et ledd i å prioritere læreren har vi i Venstre også vært tydelige på at læreren skal både få mer frihet til å ta faglige valg i klasserommet, i tillegg til mindre byråkrati utenfor klasserommet. For å kunne gjøre de rette prioriteringene om hvilke kompetansebehov det er, ønsket hun å innarbeide en oversikt over dagens kompetanse i planen; kun slik vet vi hvor langt unna 100% faglært kompetanse vi er.
Venstre støttet åpenbart en prioritering med mer midler til videreutdanning av lærere; med en økning fra 5 til 10 lærere årlig. Venstre støttet også Utdanningsforbundet i at prioritering av fagtilhørighet vil avhenge av skolens behov; og dermed å stryke en gitt prioritering av norsk, matte og engelsk som lå i forslaget til kompetanseplan.
Venstre gav også uttrykk for sin skeptis til satsningen Ny Giv; all den tid vi ikke har sett data på faktisk effekt av tiltaket, og i tillegg opplever det som mer meningsfyllt med tidlig intervensjon. Vi aksepterer imidlertid tiltaket så lenge vi ikke bevilger kommunale midler til dette.
Venstre støttet i sitt innlegg også tanken om skolebasert kompetanseutvikling. Imidlertid understreket Fjellstad at man må være oppmerksomme på hvordan dette til enhver tid vil være utfordrende sett opp mot de andre daglige arbeidsoppgavene. Dette understreker kun nødvendigheten av å begrense byråkratiet. Forslaget til plan inneholdt et ønske om lokale kompetanseplaner i tillegg til handlingsplan og tiltaksplan; dette syntes for Venstre unødvendig. “Det får holde med én plan per skole, som gjerne kan evalueres årlig — men nok ikke trenger årlig rullering;” sa Maria Serafia Fjellstad.
Venstre fikk tilslutning til alle sine justeringer av kompetanseplanen.