Et ordtak er en kort, velformulert og poengtert setning som uttrykker livsvisdom. Slik dette ordtaket gjør, også når det overføres til helse. Tidlig intervensjon og forebygging er god samfunnsøkonomisk investering for fremtidig helse. Feltet forebygging har vært forsømt, inntil nye lys ble tent av Bjarne Håkon Hanssen. Det nærmer seg nå toårsdag for Samhandlingsreformen, halvveis i en fireårig innfasing. Som sosialliberaler er jeg enig i mange av reformens grunntanker, da ikke minst fokuset på forebygging. Å investere i helse kan spare uhelse, utsette sykdom, gi økt livskvalitet underveis og samfunnsøkonomisk gevinst.
Omtrent på reformens ettårsdag kom Jonas Gahr Støres Folkehelsemelding som neste politiske murstein. Den beskriver en befolkning i god helse, men hvor de sosiale helseforskjellene øker. Venstre hadde allerede lansert standpunktet "1000 nye helsesøstre" som sitt bidrag til satsning på forebyggende helse. Dersom vi skal gi bedre helse i hele befolkningen tror også jeg vi må dreie mer av innsatsen over fra behandling til forebygging, velge tidlig intervensjon framfor sen reparasjon. For å uttrykke meg med Gahr Støres ord: "Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne."
Helsestasjonen er det forebyggende tiltaket vi vet virker. Den er grunnstein og spydspiss i det forebyggende arbeidet fra vugge til voksenliv, fra vaksine til vektkontroll, fra psykisk helse til foreldreveiledning. Helsestasjonen brukes av nær alle, uavhengig av sosial bakgrunn, og har en unik mulighet til å tidlig fange opp helseutfordringer. En undersøkelse fra Kunnskapssenteret i 2010 bekrefter dette. De konkluderer at tidlig behandling av depresjon sannsynlig reduserer senere depresjon, angstforebyggende tiltak reduserer angst, undervisning om prevensjon reduserer uønskede svangerskap og forebyggende røyketiltak endrer røykeatferd. I land hvor enkelttjenester er flyttet ut fra helsestasjonen og til andre instanser er tjenestene i mindre bruk; eksempelvis faller vaksinasjonsraten i Danmark.
Skolehelsetjenesten brukes av halvparten av elevene dersom helsesøster er regelmessig tilstede. Ikke minst har helsesøster på ungdoms-/videregående skole stor betydning for å forebygge eller tidlig avdekke psykiske og psykososiale lidelser. En evaluering av forvaltningsreformen i Barnevernet (NIBR) i 2011 fant også sterke sammenhenger mellom kommunens satsning på forebyggende helse og et lavere behov for både foreldreveiledningsprogrammene PMTO/MST og de statlige barnevernsinstitusjonene. Barnevernssakene tenderte til å utvikle seg annerledes, med tidlige tiltak som forhindret behov for institusjon. Forebygging virker.
Vi har i dag 2000 helsesøstre og 1.3 millioner barn, noe som gir 2,5 time per barn per år. En undersøkelse i Tidsskriftet "Sykepleien" vinteren 2013 viste at 7 av 10 helsesøstre ikke fikk nok tid til å jobbe forebyggende, og da unnlot å stille spørsmål fordi de ikke hadde tid til følge opp svarene. Undersøkelsen viste også at 6 av 10 helsesøstre fulgte opp flere enn normtallet 800 elever i skolehelsetjenesten, 5 av 10 flere enn normtallet 65 fødsler i året. Det er derfor ingen overraskelse at Helsedirektoratets egne beregninger sier vi mangler 860 helsesøstre. Den rødgrønne regjeringen lyttet, og la til 180 millioner i økte frie inntekter til kommunene til flere helsesøstre rundt om i landet. Den borgerlige regjeringen videreførte satsningen.
Det er nå opp til oss lokalpolitikere å beholde fokus på forebygging, for også i Harstad har vi for få helsesøstre sammenlignet med andre kommuner. I en trang kommuneøkonomi er det vanskelig å prioritere langsiktig gevinst framfor kortsiktige økonomiske krav. Det er i det langsiktige perspektivet den gode samfunnsøkonomien ligger. De siste årene har Harstad mellom nedskjæringene lyktes i å etablere Frisklivssentralen, som i hovedsak drifter gjennom eksterne midler. Den gir bedre fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse blant deltakerne. Tanken om hverdagsrehabilitering er sådd, men ikke funnet midler til. Den største gevinsten med forebyggende arbeid henter vi imidlertid der vi treffer de yngste og deres familier. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Snart skal lokalpolitikerne diskutere neste trinn i Familiens hus. Et hus hvor forebyggende tjenester for barn og familie er samlet bak en dør; som gjennom lavere terskel når flere og gjennom samarbeid blir bedre. Da bør målet være at vi lokalpolitikere kan fylle huset med enda mer forebyggende helse.
Det nærmer seg advent. En myte sier at adventsstaken kom til da en tysk dame ville lage kalender for sin funksjonshemmede sønn, ved å tenne et lys hver uke talte de ned til jul. Samhandlingsreformen fyller to år, og to år står igjen av innføringsfasen. Gjennom å investere i helse sparer vi hverandre for uhelse. Forebygging virker.
Maria Serafia Fjellstad