For noen er lokaldemokrati og nærhet representert ved at man kan hilse på ordføreren og se huset hennes fra stuevinduet. For andre er lokaldemokrati nærhet til tjenester og beslutningsmyndighet for det som påvirker ditt liv og hverdag. Spriket mellom innfallsvinklene til kommunedebatten er like stort som forskjellene i kommunesektoren.
I dag har vi én kommunemodell med forvaltningsoppgaver og fagansvar som er like stort uansett om kommunen heter Rømskog og har 682 innbyggere, eller heter Fredrikstad og har 77000 innbyggere. Mange steder i Norge, og spesielt i Østfold, er kommunegrensene så gamle at et fåtall, om noen, av de levende innbyggerne vet eller husker hvorfor grensene går der de går.
Det er kanskje artig for noen at man kan dra på interkommunal kanotur i Vansjø og fiske gjedde eller bade i fire forskjellige kommuner. Det er kanskje spennende å fly fra Moss Lufthavn Rygge og tenke på at du går om bord i flyet i Rygge, men du tar av i Råde. Til slutt har vi Moss by, som ikke bare begrenser seg til Moss kommune, men hvor du har to ulike administrasjoner i to ulike kommuner som lager regler, behandler søknader og planer for samme by.
Alle kommunene i regionen samarbeider om næringsutvikling og snakker om nye industri- og kompetansearbeidsplasser, men planlegger sine egne næringsareal og konkurrerer om å sikre seg det første og beste kjøpesenteret eller lageret. Det er regionens innbyggere som taper.
For mange små kommuner er løsningen på utfordringen om flere oppgaver og mer ansvar, stadig mer interkommunalt samarbeid. Interkommunale samarbeid utarbeides gjennom enighet og kompromisser fra ulike etater og utvalg i flere selvstendige kommuner.
Et eksempel på interkommunalt samarbeid er Movar. Movar gir en bedre kvalitet på tjenestene, men styringen og oppfølgingen av selskapet sysselsetter både politikere og administrasjon i alle kommuner.
Siden 2010 har kommunene Moss og Rygge forsøkt å endre styringsdokumentene for å sikre at Movar styres etter kompetanse framfor riktig partiboktilhørighet. Vi ønsker at styrende organer i Movar har et større ansvar overfor kommunene og innbyggerne. Selv om det er små endringer, er det fortsatt kommuner som nekter å bli enige om et felles standpunkt.
Brannsamarbeidet gjennom Movar har vært gjenstand for konstant pengekrangling siden det ble etablert. Nå arbeides det med et større brannsamarbeid som inkluderer Follo. Faglig sett er dette en klar anbefaling. Vedtakene som foreligger fra kommunestyrene fokuserer på helt andre ting. Treneringen i disse prosessene tjener ikke innbyggerne i kommunene!
Moss kommune, selv med sin størrelse, styres ikke av politikere alene. Det er statlige byråkrater som styrer mye av det som skjer i kommunene. Kommunen styres gjennom øremerkede tilskudd, lovpålagte oppgaver og utjevning av skatteinntekter etter innbyggersammensetning. Basert på de siste år har vi politikere i Moss omdisponert om lag 5-12 millioner kroner fra rådmannens budsjett — av et budsjett på 1,8 milliarder. Jo mindre kommunene er, jo mindre får man endret på lokalt.
Staten kan ikke overføre mer ansvar til kommunene, med det spennet i størrelse og kapasitet vi har i strukturen i dag. Større regionskommuner vil stå sterkere og vil kunne ta større ansvar og mer avanserte oppgaver fra det statlige byråkratier. For oss og for Venstre er det den type nærhet til tjenestene som er viktigst, der vi kan bo i en kommune som har mulighet til å tilpasse og styre over tjenestetilbudet fremfor å være et underbruk av staten. Vi ønsker derfor en forsterking av kommunene gjennom sammenslåing, og en kommunereform som inkluderer mer makt til lokaldemokratiet.
Joakim Sveli
leder Moss Venstre