Enslige mindreårige asylsøkere er temaet, sikkert ikke overraskende for dere. I 2009-10 ble kommunene av BUFetat om IMDi oppfordret til å etablere gode heldøgns barnevernstiltak. Kommunene fikk et løfte om at dette skulle de få støtte til av Staten. Regjeringene — både avgått og påtroppet — mener nå at det er altfor mange i omfattende tiltak og at de som har tiltak har for dyre tiltak.
Det kan de godt ha rett i og de kan også ha rett i at kommunene selv må bidra med noe, men det bør skje etter en faglig vurdering hvor man ser endring av tiltak og konsekvenser i sammenheng. Over tid har det kommet mange enslige mindreårige. De som kommer i dag har langt større behov for tiltak. Mye mer krigstraumer og flere uten skolebakgrunn enn tidligere grupper.
Mange kommuner har bygget opp gode tilbud. Noen kommuner har bofellesskap med heldøgns oppfølging (som også var kravet til 40 % tilskudd fra Husbanken da de etablerte boligen) eksempelvis seks plasser i hvert fellesskap. Nå går antallet som kommer ned, og noen har kanskje mottatt personer som ikke har så store omsorgsbehov. De har likevel blitt bosatt i slike plasser fordi de har stått ledige. Det er ikke mulig å legge ned to av seks plasser i et bofellesskap.
Nå skal kommunene med slike botilbud betale egenandel samtidig som man tar noe av støtten og gir til alle de som bosetter enslige mindreårige. På den måten straffes de som satset ekstra mens de som ikke var villig til en ekstra innsats premiers med økt tilskudd. De to tingene settes opp mot hverandre og jeg skjønner at kommuner reagerer. Spesielt små kommuner som virkelig har tatt et tak og hvor støtten betyr relativt sett mye for den generelle kommuneøkonomien.
Ved å redusere refusjonene tar Stortinget penger fra ca 90 kommuner med ca 1500 personer og smører det tynt utover til ca 360 kommuner med ca 20 000 personer. Dette rammer i størst grad de som har en stor andel enslige mindreårige i forhold til hele flyktningegruppen. De kommuner som har gjort en ekstra innsats for en allerede belastet gruppe barn blir altså straffet.
I Østfold er det en del kommuner som har gjort mer enn andre, på oppfordring fra Staten. Østfoldsamfunnet som i stor grad består av lavinntektskommuner har ytt dette for fellesskapet. Nå er vi med på å straffe oss selv for det.
Skal utgiftene reduseres kan man gå inn og avvikle de plassene som er mer omfattende enn behovene hos den enkelte og etterhvert legge ned heldøgns bofellesskap. Men det bør gis anledning til at det skjer over tid. Det er mange kommuner som har personer med store hjelpebehov og disse kan ikke straffes for at staten mener det er for dyre tiltak for noen.
Jeg mener vi alle bør jobbe for at pengene som nå er satt av, forblir som refusjoner for 2014 og så kan stat og kommuner se på endring av ordningen og eventuelt sette et tak for utgiftene. Men ikke la de som har påtatt seg dette oppdraget få svi for det i 2014.
Med hilsen
Sindre Westerlund Mork (V)
fylkesleder i Østfold
landsstyremedlem