Kostbar og hemmende styringsmodell
Av Roar Sollied, gruppeleder Venstre
Troms Venstre er motstander av parlamentarisk modell i fylkeskommunen. Vi har flere ganger stemt mot parlamentarisme og påpekt svakheten ved at blokkpartiene i posisjon ved fylkesrådet overtar hele administrasjonen. Slik er det ikke på riksnivå ettersom departementene har sin egen administrasjon, og alle stortingsrepresentantene i og utenfor posisjon holder verv på heltid.
Kostnadsdrivende
Troms Venstre har ikke minst påvist kostnadsøkningene og fremmet flere forslag om frysninger eller begrensninger av godtgjørelsen til politikerne. I dag er politikerkostnadene over 27 millioner per år for fylkestinget med omliggende verv, for fylkesrådet og opposisjonstillegg. Så sent som i oktobertinget i år foreslo Fylkesrådet utrolig nok å tilsette enda en politisk rådgiver (!), noe som faktisk ble trukket av posisjonens partigrupper, etter behørig press. Med fylkesutvalgsmodellen kunne de samlede kostnadene sikkert halveres. Der er i så fall 10-14 millioner spart i driftsmidler.
Revurder parlamentarismemodellen
Kostnadsbesvarelser får fornyet aktualitet når den økonomiske krisa slår inn som nå. Da bør alle igjen revurdere det området, mens den parlamentariske modellen som sådan bare kan avskaffes ved oppstarten av ny periode, altså høsten 2015, (om ikke fylkeskommunen da er under avvikling etter en kommunereform.)
Hvordan oppleves så modellen i den pågående politiske prosessen omkring samferdselsprosjekt og skolestruktur? Jo, posisjonen er i strid med seg selv, fylkesråd mot fylkesting, samtidig som posisjonens partigrupper etter styringsoppskrifta skal søke å forsvare sine fylkesråder. Opposisjonens partier har aldri tilgang til fagetatene uten å gå gjennom fylkesrådet, og når fylkesrådet nå synes å overlate problemene til sine egne partigrupper, sitter vel heller ikke de med underlagstallene som gjør det mulig å drive politisk verksted. Fylkesrådslederen uttrykker iflg HT at hun håper fylkestinget vil berge kulturfag i Harstad, men det er altså hennes oppgave. I juni ble fylkesrådets økonomiplan parkert av egne partier da de ikke hadde med de store samferdselsprosjektene. Alt ble utsatt til desember. Siden da er det blitt overraskende verre: Nå tar man også ut flere skoler og tilbud enn noensinne med tidenes korteste høringsfrist og forårsaker en umulig, uverdig og trolig ulovlig behandling.
Ikke rom for konsensus
Utdanningskomiteen er ikke noe verksted for brainstorming om framtidas skolepolitikk. Da er det meste lagt, og parlamentarismemodellen dreper samspill og forsøk på konsensus, omforenthet for de beste løsninger. Hadde en fylkesrådmann/ administrasjonen lagt fram forslaget, kunne alle utvetydig og sammen med administrasjonen ha jobbet for løsninger uten å bli forstyrret av alt spillet for å holde maske og politisk posisjon.
Politisk utydelighet
Tilhengerne av parlamentarisme hadde som hovedpoeng at modellen skapte tydelige politiske alternativ. Argumentet er steindødt etter at Høyre og Arbeiderpartiet fant hverandre i 2011, og blir de sparket, er det umulig å skape et alternativ uten at ett av partiene fortsatt er med. Slik blir det vel til neste valg. Imens faller tjenestene for folk og fylkets regioner.
******************************
I Troms Venstres program heter det:
“Troms Venstre mener at oppgavene til Troms fylkeskommune ikke fordrer parlamentarisk styring med mange heltidsansatte politikere. Troms Venstre vil stemme for fylkesutvalgsmodellen for å få større fokus på de beste løsningene, spare penger, og bruke mindre tid på partipolitiske barrikade-kamper. Venstre vil uansett søke makt i det styringssystemet som flertallet velger under konstitueringen. “