Eirik Glambek Bøe kommer i BT 14. november med kritikk av arkitekturen i Bergen, som han mener er kjedelig, middelmådig og uten ambisjoner. Spørsmålet vi må stille oss er om det er arkitektene som ikke kan, utbyggerne som ikke vil, eller politikerne som ikke tør. Jeg heller mot sistnevnte.
I april gikk jeg inn som nestleder i byutviklingskomiteen i Bergen, mens Julie Andersland har foreldrepermisjon. Det ble en bratt læringskurve hvor det sterkeste inntrykket kan oppsummeres med tre ord: Ting tar tid.
Middelmådige løsninger
I komiteen har vi behandlet reguleringsplaner som ble påbegynt da jeg var russ på Langhaugen videregående. Selvsagt skal alle typer byggesaker behandles grundig. Det er likevel et problem at det går mange år fra et prosjekt starter opp, til det skal behandles av politikerne i bystyret, og innen den tid er alle så redde for ytterligere utsettelser at både politikere og utbyggere tar til takke med middelmådige løsninger.
To gode eksempler, som begge skal behandles i bystyret senere denne måneden, kan nevnes.
På østsiden av jernbanestasjonen skal ROM Eiendom (NSB) bygge et kontorbygg i sju etasjer, med to fløyer på fire etasjer hver. Bygget er godt tilpasset den svært smale tomten, og tilfører gode kvaliteter til et område som egner seg for høyere bygg.
Situasjonen er derimot slik at både utbyggeren, arkitekten, og flertallet i bystyret egentlig gjerne skulle sett at bygget var høyere og tilførte enda flere arbeidsplasser til et av byens største kollektivknutepunkt, men fordi fylkeskommunen har varslet mulige innsigelser, tør ikke byrådspartiene røre saken. Resultatet blir et bygg som ikke svarer til de ambisjonene som både arkitektene og politikerne deler. Byrådet velger det middelmådige, fordi de ikke vil risikere å tape enda mer tid.
Urbant i Indre Arna
Det samme er tilfelle i Arna, hvor StorBergen Boligbyggelag snart skal gå i gang med Arnas første skikkelige sentrumsbebyggelse. 85 familieleiligheter skal inn i et bygg som skal utgjøre ytre del av et fremtidig urbant gatenett i sentrum av Indre Arna. Bygget er redusert i størrelse etter krav fra kommunale og fylkeskommunale byråkrater på en måte som Venstre mener forringer de arkitektoniske kvalitetene ved bygget. Hverken utbygger eller flertallet i bystyret kommer til å gå for det opprinnelige forslaget, selv om mange mener det er bedre, fordi de er redde for en utsettelse.
Frykten for at planene møter uoverkommelig motstand hos byråkrater, verneinteresser eller innsigelsesmyndigheter gjør at utbyggere senker ambisjonene for sine prosjekter. På samme måte som det gjør at vi politikere i praksis ikke har anledning til å gå inn og gjøre positive endringer, hever det også terskelen for at byens regjering med Høyre, KrF og Frp skal si nei til åpenbart dårlige prosjekter. Byggesaker hamres gjennom bystyret, ikke fordi de er gode, men fordi de har ventet så lenge.
Tør ikke
Eirik Glambek Bøe har rett i at mye ny arkitektur i Bergen er middelmådig. I noen tilfeller er det nok arkitekten som ikke kan bedre. I andre tilfeller kan det stemme at det er utbyggeren som ikke vil mer. Men i de fleste tilfeller er tiden og prosessene som jobber mot en bedre byutvikling, og som gjør at politikerne ikke tør gå lenger.
Erlend Horn
Gruppeleder for Venstre og nestleder i Komité for miljø og byutvikling
Innlegget kan også leses på BT.no.