Akkurat nå er ledere og sivilsamfunnsorganisasjoner fra 195 land samlet på en idrettsbane i Warszawa. Det er den nittende gangen de møtes. Målet er det samme som det var i 1995 da de møttes for første gang: Å stabilisere klimagassutslippene i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlige menneskeskapte klimaendringer. Siden den gang har de globale utslippene bare økt. De internasjonale klimaforhandlingene har stått i en permanent stampe. Samtidig ringer alarmklokkene med høyere og høyere volum. De dramatiske bildene fra Filippinene forteller oss at klimaendringene allerede setter sitt brutale preg på kloden vår.
I denne situasjonen er det lett å føle seg maktesløs. Oppgaven kan virke så stor at alle handlinger føles små. Likevel er det summen av mange små handlinger som gir størst grunn til håp. I Oslo kommune har vi for lengst tatt konsekvensen av snegletempoet i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi tror ikke at klimaløsningen kommer ovenfra. Vi tror den kommer nedenfra. Det mest konstruktive bidraget Oslo kan gi er å gå foran og vise hvordan en moderne storby kan organiseres, uten utslipp og forurensing. Byer, land og regioner må ta ansvar selv og kutte i egne utslipp. Vi har ikke tid til å vente på at 195 land blir enige.
I Oslo venter vi ikke, verken på global eller nasjonal ledelse. Oslo har som mål å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030, og i 2050 skal utslippene være null. Den viktigste jobben for meg som miljøbyråd i Oslo er å gjøre det enkelt for Oslos borgere og byens bedrifter å være med på klimadugnaden. Bare da kan vi lykkes.
Over halvparten av Oslos klimagassutslipp kommer fra transport. Den viktigste, og kanskje vanskeligste, oppgaven vår er å bygge et utslippsfritt transportsystem. Da må vi gjøre det enkelt å være fotgjenger og syklist i byen. Kollektivtransporten må være billig, hyppig og forutsigbar. Den må ta deg dit du vil, når du vil. Vi er godt i gang. Siden 2005 har kollektivandelen i Oslo økt fra 20 til 30 prosent. Samtidig har bilandelen sunket. Neste skritt er å gjøre kollektivtrafikken utslippsfri. Trikk og bane går allerede på elektrisitet, og innen 2020 er målet at også bussparken skal være klimanøytral, enten i form av elektriske busser, hydrogenbusser, eller busser som går på biodrivstoff.
Oslo er i ferd med å bli et laboratorium for ny, klimavennlig teknologi. Det er ikke politikere som finner opp teknologien som skal redde verden, men skal folk våge å prøve umoden teknologi, må politikerne bidra med støtteordninger som gjør det enkelt og mindre økonomisk risikabelt både for næringslivet og innbyggerne. Elbilsatsingen vår er et godt eksempel. Vi utvikler ikke elbiler selv, men er et testmarked for elbiler produsert i andre deler av verden. Oslo kommune har bygget over 600 gratis ladestasjoner for elbiler, og elbiler kan parkere gratis på alle kommunale parkeringsplasser. Innen 2015 skal alle kommunale biler være elbiler.
Vi skal gjøre det enkelt å velge de klimavennlige løsningene. Derfor har Oslo nå verdens mest avanserte system for avfallshåndtering, der det er enkelt for folk å sortere avfallet sitt. Takket være Oslo-befolkningens avfallssortering kan i dag 39 busser driftes på klimavennlig biogass fra matavfall. Om noen år kan 500 av byens busser gå på biogass fra avfall og kloakk.
Oslo er godt i gang med det grønne skiftet. Klimautslippene per innbygger i Oslo synker år for år, men fortsatt må innsatsen trappes opp. Oslo skal ligge helt i front og finne de smarteste løsningene for fremtiden. Gjennom samarbeidsprosjektet FutureBuilt går Oslo sammen med andre byer og kommuner for å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur, og gjennom vårt nylige medlemskap i det internasjonale storbynettverket C40 deler vi erfaringer og ideer med andre storbyer.
Oslo tar rollen som klimakampens frontkjemper på alvor. Vi skal gjøre vår del av arbeidet for å løse utfordringen vi står overfor. Det grønne skiftet kommer nedenfra.
Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo
Kronikken stod på trykk i Aftenpostens Osloby-bilag fredag 15. november