Skole er også regional utvikling
Av Roar Sollied, Venstres gruppeleder i fylkestinget
Fylkesrådet har lagt fram et strukturtilbud med rekordstore endringer med rekordkort frist, tolv-12 dager. Det er vanskelig å skjønne at så mye har endret seg bare siden økonomiplanen ble lagt fram første gang i juni. Og ingenting ble nevnt om dette i oktobertinget.
Fylkeskommunen skal være regional utvikler, og videregående skoletilbud er den aller viktigste oppgaven. Det handler i utgangspunktet om at den enkelte ungdom skal skape seg et yrke og en personlig vekst, men det handler også om nærhet og samarbeid med næringslivet, kulturlivet, helsevesenet, om spredning av kompetanse og arbeidsplasser til alle regioner. Derfor er skole langt mer enn bare skole, som vi ser av reaksjonene på de stedene som nå utsettes for fjerning av hele studietilbud.
Regional nedbygging?
Det er opplagt ikke mulig å tilby hele den vide tilbudsvifta i alle deler av fylket. Men hvis befolkningstyngdepunktet alene skal bestemme hvor tilbud skal være, bidrar ikke fylkeskommunen aktivt til regional utvikling. Da følger man bare strømmen og lar det skure. Det betyr en nedadgående spiral for regionsentrene utenfor Tromsø, en regional nedbygging.
Harstad er festspillbyen i Nord-Norge, og det må virke som en provokasjon å fjerne hele utdanningsprogrammet innenfor kulturfag, der det er stillingssamarbeid med Forsvarets musikkorps Nord-Norge og fylkeskommunens egen organisasjon, Kultur i Troms/Arctimus, som sammen er viktige bidragsytere for kulturproduksjonen i byen og landsdelen. Og fjerningen av dans i Tromsø og fylket sier noe om verdisettingen av den retningen.
Takk for innsatsen?
Midt-Troms mister relativt sett flest studieplasser, til tross for å ha produsert de beste resultatene og høyeste gjennomføringen i Troms. Der handler det også om tilrettelegging for Forsvaret. Det må være svært dårlige nyheter for Hærens hovedkvarter i Norge at indre Troms ribbes ytterligere for tilbud på vg skolenivå: Yrkesfag, idrettsfag, medier og kommunikasjon, design og håndverk i en smekk. Rekruttering av forsvarspersonell og deres familier fordrer et nært skoletilbud fra barnehage til universitetsnivå. Utdanningstilbudet er det absolutt viktigste tilretteleggingskortet for kommunene og fylkeskommunen. Og Forsvaret deltar på sin side også direkte i den videregående utdanningen med vel 500 lærlingplasser i landet.
Matproduksjon, særlig fra havet, er av våre fremste områder for næringssatsing. Da må vi stimulere til at flere velger den vegen, og ikke legge opp til at det blir vanskeligere eller helt umulig. Grønne tilbud utraderes. Kompetansemiljøer som kan hjelpe flere til å gjennomføre, fjernes.
Økt frafall?
Frafall har i flere år stått som største utfordring i videregående skole. Ved sentralisering av tilbud vil flere stå over sitt førstevalg. Sjansen øker dermed for at færre gjennomfører. Når man fjerner skoletilbudene som produserer de beste resultatene, er det vanskelig å bli overbevist at det etterpå blir bedre resultater i Troms. Nyrevidert Strategiplan betyr null og niks når man foreslår negative grep. Borteboing behøver riktignok ikke være utslagsgivende for gjennomføringsgraden, men fylkeskommunen må i det minste sørge for at elevene som må flytte, også sikres et sted å bo, og at det er overkommelig økonomisk. Det er overhodet ikke ivaretatt i Fylkesrådets forslag.