Høyhastighetsdiskusjonen i Norge i vår endte med en diskusjon om indre sirkel på InterCity (Larvik, Sarpsborg, Hamar) og om vi skal bli ferdig før 2030. Det kan virke som at vi i Norge er opptatt av å nå Oslo raskest mulig. Samtidig vet vi at markedet for våre varer er i EU. I Europa er styrket konkurransekraft gjennom bedre infrastruktur mellom landene viktig. Hvorfor er vi så nærsynte her i Norge?
Kanskje er det på tide å gjøre denne diskusjonen om satsing på en moderne høyhastighets bane i Norge til et spørsmål om å nå Europa raskere for gods og for personer.
Godstrafikken
På grunn av flaskehalser går nå mye av godstrafikken på lastebil gjennom Oslo og langs E6 videre ned Sverige, Danmark og til kontinentet. Kun 10 % går på tog. Dette skyldes at Østfoldbanen og forbindelsen til Gøteborg er en flaskehals. Med kun ett spor. Oslo – Gøteborg tar fire timer med tog, men bare tre timer med bil. Veiene har ikke kapasitet til den formidable økningen i trafikk. Både sikkerhet på veiene og framkomligheten er avhengig av at mer av varene blir fraktet med tog eller båt.
Jobben må gjøres på mange nivå. Kommunalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Vi driver omfattende planlegging gjennom kommunale-, fylkes- og NTP-planer, mens den viktigste delen kanskje er å lage fellesavtalen med Sverige, Danmark og Tyskland.
EU har sortert Skandinavia i en korridor med Berlin over Brennerpasset og ned til Italia. Dette er resultat av lange forhandlinger innenfor EU-landene. Skal et høyhastighetstog fra Ålesund via Oslo være et alternativ for gods og personer, så må dobbeltsporet henge sammen ned til kontinentet.
Målet for å satse sterkere på jernbane er å oppnå økonomisk vekst på lang sikt. Sterkere konkurransekraft kommer fra bedret infrastruktur. Næringslivet i Oppland trenger sårt nye vekstimpulser. Vi taper mot andre regioner.
Europeiske markeder
Hvem skal stå for presset for å bedre korridoren mot Europa? Tyskland er generelt rettet mot vest og mot øst. Dette fordi de store konsumentmarkedene og produksjonsmulighetene ligger langs den aksen. Derifra ser veien mot nord ut som en opplevelsesvei for eventyrlige feriereiser. Sett fra Skandinavia derimot er bedre jernbane eller vei til Europa særdeles viktig for utvikling av næringsliv og arbeidsmarked. Denne erkjennelsen er også økende i Nord-Tyskland. Spesielt har Brandenburg og regionen rundt Berlin tatt initiativ til å bedre infrastrukturen på skandinaviakorridoren og korridoren sørover gjennom Tsjekkia, Ungarn og mot nye demokratier på Balkan. Der ligger potensielle nye markeder for dem og oss.
Norge må gjøre sin del av jobben ved å fullføre dobbeltspor fra Halden til Gøteborg. Dette bør absolutt høyere på dagsorden. Om fire år legges en ny NTP fram og da må vi tro at ideen om en høyhastighetsbane som forbinder Oppland med kontinentet har modnet.
Eivind Brenna,
fylkestingsrepresentant og medlem av samferselskomiteen i Østlandssamarbeidet