Stavanger universitetssjukehus er i ferd med å vokse ut av tomten på Våland. Det må tenkes nytt.
Det er tre alternative tomter som skal utredes: fortsatt utvikling på Våland, nybygg Grannes/universitetet og nybygg Forus/Stokka. Jeg er ikke lenger i tvil om hva som bør anbefales.
Hvert alternativ må avklares når det gjelder regionale og kommunale planer, langsiktig jordvern, trafikk og kollektivsatsing, størrelser på tomtene og beskaffenhet samt samhandling med andre aktører. Det er omfattende faglige prosesser som nå er igangsatt. Det er omfattende styringsprosesser som nå skal lede fram til endelig vedtak i regjering og storting. Beslutninger må være faglig fundert, og selvsagt skal et prosjekt til sannsynligvis langt over 11 milliarder kroner være fundert på fakta og solide prosesser.
Vi blir betydelig flere mennesker i Sør-Rogaland fram mot år 2030. Prognosene bare for Stavanger er 47.000 flere innbyggere. I 2030 er det tre ganger så mange over 80 år som i dag. Det gir helt naturlig økt behov og økt press på sykehustjenester og sykehussenger. Behovet er uomtvistelig. Det er ikke mulig å flikke på bygninger eller sette opp et nybygg her og der på Vålands-området i all framtid. Sykehuset gjør jobben sin når de nå tenker framover. Det er til det beste for pasientene, de ansatte og samfunnet.
Da sykehusstyret satte i gang denne prosessen for noen år siden, var den noe forvirrende, da det kunne høres ut som om den som gir oss den beste tomten rimeligst, skulle vinne det nye sykehuset. Det ble lansert en rekke alternativer. I dag er tomtevalgene betydelig mer oversiktlig. Jeg innrømmer gjerne at det var vanskelig å se for seg at sykehuset skulle forsvinne fra Våland. Det ligger sentralt, det har «alltid» vært der, korte arbeidsreiser for mange, det er gode kommunikasjonsforbindelser. For meg var det en stund helt naturlig at det var her sykehuset skulle videreutvikles. Men jeg ser at prisen er høy og at det vil medføre en enorm fortetning. Det må bygges betydelig i høyden. Sannsynligvis må boliger vike hvis sykehuset skal utvikle seg her i et 100-årsperspektiv, og det må bygges nye veitunneler for å ta unna økt trafikk. Det som framstår som det åpenbart beste alternativet da Rogaland sjukehus ble etablert i 1927 framstår ikke som like sannsynlig når Stavanger universitetssjukehus skal utvikles utover år 2100.
Det er all grunn til å ta steget ut av Våland, men det er ingen grunn til å dra langt. Universitetsområdet er på omtrent 1300 mål. Uansett hvor omfattende universitetet vil utvikle seg, vil det være plass til både universitet og universitetssykehus. Svært god plass. Universitetssykehuset er ingen trussel for universitetet. Det er et tett og godt samarbeid i dag mellom de sentrale samfunnsaktørene. Det er store synergivirkninger med en samlokalisering, det gir kortere avstander og åpner for gode kollektivløsninger, og ikke minst åpner det for utvikling på felt som forskning og undervisning. Sykehus framstår i dag også som en forskningsinstitusjon. Men det viktigste er at den type samlokalisering gir en enorm innovativ kraft. Det skaper nyutvikling. Det trenger Stavanger-regionen. Vi skal leve av annet enn fossile energikilder i framtiden. Vi må tenke nytt. Vi skal skape nye arbeidsplasser. Vi skal skape inntekter på andre områder enn olje og gass. Jeg er rimelig sikker på at en slik samlokalisering gir en kraft så vel innen den medisinske utvikling, innen høyere utdanning og forskning. Jeg tror det kommer betydelig mer ut av et slikt tett samarbeid enn om disse institusjonene etableres fortsatt hver for seg. Når noe samles, skapes kraft. Vi har skapt en Bjergstedvisjon. Det er i dag realisert som et musikalsk kraftsenter. Vi kan skape Ullandhaugvisjonen — et kraftsenter innen medisin, forskning og høyere utdanning. Den kan realiseres med politisk vilje!
Det gir også en mulighet for helt ny byutvikling. Våland kan bli, der sykehuset står i dag, et fantastisk boområde, et viktig sentrumsnært næringslivsområde, skoler, sykehjem og idrettsbygg. Her kan det bo og arbeide like mange i framtiden som er knyttet til området i dag. Det er en gave til byen å kunne byutvikle dette området.
Det gir også mulighet for å tenke helt nytt om kollektivutfordringen i universitetsområdet. Med framtidens universitet og nytt sykehus på det enorme universitetsområdet vil det være nærmere 30.000 mennesker som har sitt daglig virke her. Da holder ikke bussen som løsning. Knapt busway i all beskjedenhet. Her er det behov for rask framkommelighet. Både tunnelbane, bybane delvis i tunnel og monorail er spennende utredningsmuligheter for framtidige transportløsninger.
Jeg tror når alt kommer til alt ikke en konsulentvurdering avgjør denne prosessen. Det handler når alt kommer til alt om den politiske viljen lokalt og sentralt. Det er framtidsrettet å rette oppmerksomheten mot universitetsområdet. Jeg er ganske sikker på at det er her Stavanger universitetssjukehus ligger. Jada, det skal komme flere utredninger, flere vurderinger, prosessen skal gå sin gang. I et nasjonalt perspektiv må nok saken innom en Nasjonal sykehusplan. Det er langt fram.
Det har vært politisk stille rundet dette valget. Vi venter på sykehusstyret som må følge innfløkte prosesser fram mot endelig valg. Statlige pålagte prosesser. Men vi kan ta en lokalpolitisk innersving. Vi kan gjøre et valg lokalt. Vi kan si at det eneste stedet universitetssykehuset kan utvikle seg fysisk i et over hundreårsperspektiv er sør i universitetsområdet. Vi kan si at den innovative kraften er størst i et nært samspill. Skal vi ikke bare gå for universitetsområdet?
Kommentaren kan også leses på RA’s hjemmesider.