Jeg vil også gjerne forklare litt nærmere hva jeg mener, etter dagens oppslag i Aftenposten. Jeg mener avisen satte ordene mine mer på spissen enn hva jeg selv gjorde.
Litteraturhuset er et stor suksess, og et godt bidrag til Oslos kulturliv. Jeg anerkjenner det flotte arbeidet Litteraturhuset gjør. Både for byens befolkning generelt, og for barn og unge spesielt. Oslo kommune har da også finansiert tilbudet til barn og unge med 1,3 millioner kroner i løpet av de siste tre år.
Jeg vil også understreke at å be politikerne om pengestøtte til tiltak man liker er en selvsagt, demokratisk rett — og ikke avhengig av lommebokens tykkelse.
Jeg synes det er flott at private setter i gang og gjennomfører spennende prosjekter uten offentlig innblanding. Jeg mener at det er en styrke at det offentlige ikke drifter alle kulturinstitusjoner i Norge. Derfor synes jeg det er litt synd at også Litteraturhuset nå ønsker å bli en del av det offentlig finansierte kulturtilbudet.
Allikevel håper jeg selvsagt huset får på plass ny finansiering. Jeg håper spesielt at bokbransjen nå kommer på banen, og bidrar til et tiltak som også er til gavn for dem. Så har jeg lovet å gjøre en ny vurdering av størrelsen på kommunens bidrag.
Mitt ansvar som politiker er at jeg må prioritere. I Oslo vokser befolkningen raskere enn pengesekken vi har til rådighet. Vi må derfor hele tiden prioritere mellom gode tiltak, og sørge for at midlene benyttes på best mulig måte.