Stortingsrepresentantene Terje Breivik, Abid Raja og Pål Farstad fremmet i dag et forslag om å opprette et lobbyregister ved Stortinget, i departementene og ved Statsministerens kontor.
Les også Trine Skei Grandes innlegg sist forslaget ble behandlet i Stortinget i 2010: Ikke et forslag om lobbyisme, men om åpenhet
– Dette er høyaktuelt nå, ikke minst fordi Stortinget nå blir en langt viktigere politisk arena enn det har vært de siste åtte årene, og en arena som får langt større interesse fra dem som ønsker å påvirke politiske beslutninger. Det bør være i alles interesse å ha et slikt register. Det vil forebygge og motvirke unødvendig usikkerhet og mistillit, sier Terje Breivik til Dagbladet.
— Flere på Stortinget ser nå at det er et sterkt behov for et slikt register, sier Abid Raja til NRK.
— I den siste tiden har det vært diskusjonen om overgang fra en bransje innen politisk kommunikasjon til politiske stillinger i posisjon, og fra regjering og storting til andre yrker, sier Raja til NTB.
Venstre vil understreke at møter mellom politikere og lobbyister er helt legitimt og at lobbyisme åpenbart har positive sider.
– Gjennom å bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler til aktuelle politiske saker kan lobbyister være en demokratisk viktig kilde til supplerende informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter. Et godt samspill mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati, skriver forslagsstillerne Terje Breivik, Abid Raja og Pål Farstad.
På den annen side er det politiske systemet under stadig økende press av sterke profesjonsinteresser, ulike former for organiserte særinteresser og maktkonsentrasjon i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning av andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et demokratisk synspunkt.
Det vil være svært uheldig dersom bestemte aktører i et marked eller en bransje skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket kontakt. At det de siste årene har blitt stadig flere profesjonelle lobbyister og informasjonsbyråer som opptrer på vegne av slike klienter, forsterker dette ytterligere.
Les også: PR-byråene vil ha lobbyregister
Andre land
Venstre viser til at flere andre land har systemer for registrering av lobbyister. Europaparlamentet har hatt en registreringsordning for lobbyister i mange år. I 2011 ble dette registeret utvidet til å bli et «Transparency register» for både Europaparlamentet og EU-kommisjonen.
Lobbyister som skal møte i Kongressen i USA, må registrere seg i et lobbyregister, samt respektere en «Code of conduct». Kongressen i USA har også regler som har til hensikt å avdekke det økonomiske omfanget av lobbyvirksomheten. I Canada er det også obligatorisk for lobbyister å registrere seg i et register dersom de skal lobbe overfor regjeringen, og et forslag om lobbyregister i parlamentet er under behandling. Målsettingen med denne registreringen, som er allment tilgjengelig, er først og fremst å sikre åpenhet omkring lobbyvirksomheten.
Utformingen av registeret
Et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer. Forslagsstillerne mener dette er informasjon som bør være tilgjengelig for borgerne både når det gjelder stortingsrepresentanter og den politiske ledelse i departementene og på Statsministerens kontor.
Skillet mellom personer som opptrer som lobbyister og de som oppsøker stortingsrepresentanter som borger som ikke er ute etter å påvirke en spesiell sak, er ikke entydig. Det må være en klar forutsetning for nye lovregler at det ikke legges hindringer i veien for slik kontakt direkte mellom borger og folkevalgt. Både Europaparlamentet og Kongressen i USA har funnet fram til regler som ivaretar begge hensyn, og dette burde være fullt mulig å løse i Norge også.