Skal vi enten redusere tjenestetilbudet ved å – redusert lærerdekning, bemanningskutt barnehage, reduserte hjemmetjenester, kutt i kulturtilbudet med videre – eller økte inntekter?
Ser vi på tallene, så taler de sitt klare språk. Fokuserer vi på netto renter og avdrag, i budsjett og økonomi planen, vil det se slik ut om vi følger de planene som ligger for investeringer. 2012 — 81 millioner, 2013 — 118 mill, 2014 — 134 mill, 2015 — 153 mill, 2016 — 173 mill og til slutt 2017 — 208 mill. Dette er en formidabel økning i kapital kostnader for kommunen på 127 millioner i perioden. Noe av dette vil bli kompensert ved økt skatteinngang og økte rammer. Hadde vi vært bedre stilt med kommunale bygg og om vi hadde hatt en lavere vekst så hadde ikke investeringsbehovet vært så enormt. Da ville vi hatt mer til penger til å betale flere lærere, barnehageansatte, varme hender i helse tjenestene og et godt kulturtilbud.
Jeg ser situasjonen slik at kommunen tidligere i mange år har utsatt vedlikehold og reparasjoner, man har saldert dette i budsjettene. Nå får vi regningen for disse utsettelsene ved dyre rehabiliteringer og nybygg. I tillegg har vi nå et styre som gikk til valg på å være en JA kommune. Dette er i utgangspunktet bra men det har en kostnad. Skal vi ha en nær fri vekst over alt, alltid. Da kommer vi i den situasjon, vi nå er i, hvor kommunen må løpe etter for å gi disse innbyggerne det de har krav på. Kommunen må hele tiden bygge og utvide siden vi har stor økning innenfor omtrent alle tjenesteområdene — barnehage, skole, helse og omsorg, offentlig administrasjon med mer.
Noe av svaret til posisjonen er at deler av tjenestene i kommunen nå skal konkurranseutsetters. Hva fører konkurranseutsetting til? Det medfører blant annet til at jobbene flyttes ut i det private som muligens vil gi besparelser på pensjonskostnader. De ansatte beholder selvsagt den rettigheten de har opptjent men fremtidige pensjonsutgiften for kommunen går ned og her ligger antagelig det største besparelses potensial. Det betenkelig at vi ikke har økonomi til å beholde disse ansatte i kommunale jobber. Man kan spørre seg om pensjonsordningen, slik den er i dag, er for kostbar? Eller tar overføringene fra staten ikke høyde for vekstkommuner og pensjonsutfordringene? Eller interne forhold?
Samtidig må vi også se mot utlandet, der hvor vi har markeder vi konkurrerer med for å få solgt våre varer og tjenester. Her er det nedgang i lønn og sosiale goder. Man kan vel trygt si at det er oljen som redder oss fra en tilsvarende nedgang. Jeg regner med at debatten om offentlige kostnader og hvilket nivå vi skal ha i Norge blir et tema i årene som kommer.
Men vi i lokaldemokratiet må finne den beste måten å bruke de midlene vi har til rådighet. Da blir spørsmålet som stilt tidligere:
1. Redusere aktivitetsnivået? Dette er en øvelse vi i en årrekke har forsøkt både ved omlegging av tjenester og omorganiseringer.
2. Økte inntekter? Her snakker vi da om eiendomsskatt, noe Venstre i utgangspunktet ikke er tilhenger av da dette er et hinder for de små bedriftene som sysselsetter mange skattebetalere på øyen.
Selv tror jeg dessverre at det er en kombinasjon av disse. En omlegging av driften i kommunen hvor det er særlig viktig at man har en god og tett dialog med ansatte og deres organisasjoner for å oppnå den beste og mest effektive driften. Men jeg tror også at utgiftsnivået etter hvert er så høyt at eiendomsskatten vil presse seg frem pga den store gjeldsgraden og lave inntekten og den høye folketallsveksten.
Arild Raftevoll
Gruppeleder