Vi blir flere. 47 000 fler i 2030. Sier statistikken. I 1980 var vi 80 000 mennesker i Stavanger. I dag er vi 130 000. Jeg vet ikke hva statistikken sa i 1980 om 2013. Men noen gikk galt i planleggingen. Boligmangel, høye boligpriser, dårlig kollektivtilbud, ja kanskje også dårlig veinett. Skal vi gjøre samme planleggingstabbe en gang til?
Når bystyret behandler framskrivningen av regionens folkemengde var vi vitne til en svært underlig debatt: Skal regionen legge opp til vekst i folketallet?
Den såkalte framskrivningen handler egentlig om hvor mange boliger vi årlig bør prøve å bygge. Og hvor mange skoler, barnehager, sykehjem og andre offentlige tjenestetilbud som må følge av dette. Vi vet også at disse beslutningene vil avgjøre hvordan vi løser de trafikale utfordringene våre. En fremtidsrettet byutvikling i regionen krever og muliggjør ett effektivt transportsystem som er klimavennlig.
Rådmannen har lagt til grunn at folketilveksten ifølge framskrivingen i gjennomsnitt blir 1,9 prosent per år i perioden 2013 – 2030. Hvor kommer så det tallet fra? Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden, men aldersgruppene 65-79 år og 80+ øker i særklasse mest. Personer i 80-åra øker sterkest av alle grupper i slutten av perioden. Fruktbarheten antas å øke til et høgt nivå. Den unge voksenbefolkningen har blitt stor etter flere titalls år med sterk innflytting.
•De eldre blir altså eldre, de lever et godt liv og er mindre utsatt for sykdom.
•Den yngre befolkningen får barn, det er tegn på trygghet og optimisme.
•Det vil komme nye flyktninger som søker beskyttelse hos oss.
Når enkelte representanter og partier i bystyret hevder at veksten i befolkningstallet er for høy, må noen stille spørsmålene: Hva er galt i å legge til rette for at barn av dagens befolkning også skal kunne ha en mulighet til å bosette seg her? Hva er galt i å føre en levekårspolitikk som sørger for mindre sykdom og dermed høyere levealder i befolkningen?
Framskrivningen baserer seg også på at næringslivet i regionen fortsatt skal gjøre det bra og utvikle seg videre. Noen argumenterer med at siden deler av denne er oljerelatert så bør det ikke legges opp til at det blir noen vekst i antall arbeidsplasser. Jeg vil derimot hevde at næringslivet vårt, også det oljerelaterte, er kunnskapsbasert. Det er svært mange av de bedriftene vi har i dag, og menneskene som jobber der, som vil spille sentral rolle når vi skaper framtidens klimavennlige Norge. Enkelte av bedriftene vil til og med trenger nye gode hoder, når disse utfordringene skal møtes. Jeg håper Stavangerregionen også framover legger opp til å være så attraktiv at det blir mulig.
Hvis framskrivningen skal nedjusteres, altså at man skal legge til grunn at ikke befolkningen skal øke i særlig grad, gir man samtidig signalet om at man heller ikke trenger å anstrenge seg for å skaffe flere nye boliger. Det er her korslutningen til "vekstmotstanderne" blir så synlig. Vi vet at det er en realitet at vi ikke har klart å bygge nok boliger de siste årene. Dette har vært med på å sørge for høye priser i markedet og dermed urimelige etableringsproblemer for flere deler av befolkningen vår. Jeg frykter dette som det verste av vekstmotstandernes ønske om lavere ambisjonsnivå og lavere boligbygging: Om noen år viser det seg at befolkningstallet økte likevel. Resultatet, et brutalt boligmarked, dårlige offentlige tjenestetilbud og en ytterligere forverret trafikksituasjon.
Det er ikke slik at vi skal automatisk skal bygge 20 nye skoler og 10 nye barnehager og boliger til 47 000 mennesker. Ingen trenger være engstelig for at mengder av boliger står ledige. Vi skal planlegge. Vi skal bygge når behovene melder seg. Vi skal være forberedt!!!
Man kan velge å arbeide for at framtidens Stavangerregion fremdeles er et attraktivt og godt sted å leve, og det er det Venstre ønsker å gjøre. Men gjerne mer innenfor en ny storkommune enn innenfor dagens kommunegrenser.