Alt tyder i dag på at det neste tiåret vil avgjøre om vi lykkes med å redde klimaet — og dermed livsgrunnlaget – på kloden, sa Aina Dahl videre i sitt åpningsinnlegg og fortsatte:
-Klimaforskningen dokumenterer at vi er på vei mot en økning i den globale temperaturen på tre-fire grader, i verste fall opp fem-seks grader.
Som ansvarlige politikere, samfunnsplanleggere, næringsliv og folk flest kan vi ikke lenger fornekte fakta.
Vi må gå i bresjen for en forpliktende og radikal politikk som ser økologisk bærekraft som et overordnet prinsipp.
Verdensbankens siste rapport "Turn down the heat" tegner et dramatisk bilde av de konsekvenser som en temperatur-stigning utover to grader vil medføre:
Det blir mer ekstrem varme, det blir havstigning og større flommer, og verden vil oppleve sterkere orkaner og mer utbredt tørke.
Konsekvensene blir ødeleggende, spesielt for sårbare og fattige befolkningsgrupper.
Vi opplever allerede i dag at en global oppvarming på bare 0,8 grader medfører betydelige klimaskader.
Klima-forskernes entydige beskjed er at vi må kutte utslippene av klimagasser dramatisk, slik at vi unngår oppvarming ut over to grader.
Det betyr at to tredjedeler av verdens fossile energiressurser må bli værende i grunnen.
Som en betydelig olje- og gasseksportør kan og bør Norge i løpet av de nærmeste tiårene gå foran ved å fase ut produksjonen.
Vestfold Fylkeskommune har arbeidet målrettet med klimapolitikk siden 2006 og fylkestinget vedtok en ambisiøs klimastrategi i oktober 2010.
Hvis vi får en regional klimaplan på plass i 2014 er vi i forkant av den neste internasjonale klima-avtalen som forhåpentlig vedtas i Paris i 2015.
Etter altfor mange år med klimapolitisk krangel internasjonalt må vårt utgangspunkt være at Vestfold skal ta sin andel både av nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser.
Vi må gå foran og begynne med oss selv, og vise vei for andre.
Vi må tenke globalt og handle lokalt
Der er vi ikke i dag. Norge er regnet pr. innbygger blant de land som har størst utslipp.
Ut fra et globalt rettferdighetsperspektiv har den vestlige verden — med oljeprodusenten Norge i spissen — for lengst brukt opp sin andel av karbon-budsjettet.
Jeg har flere forventninger til den prosessen vi nå starter:
For det første må vi erkjenne den kunnskapen som klimaforskningen dokumenterer — og de konsekvenser temperatur-stigningen vil få, også for Vestfold.
For det andre må vi sette ambisiøse og forpliktende mål for utslippskutt i Vestfold.
Vi har for lengst passert tidspunktet der det er nødvendig å handle.
For det tredje må vi være villige til å ta i bruk konkrete og upopulære virkemidler. For eksempel ved å bruke parkeringsavgift og veiprising til å redusere bruken av privatbil.
Parkeringsavgiften ved videregående skoler er et eksempel på at fylkestinget faktisk tar klimapolitisk ansvar.
For det fjerde må vi sette klimautviklingen inn i et større perspektiv. Vi må gjøre noe med vårt eget forbruksmønster.
Vi kan ikke fortsette en forbruksvekst som gir stadig større belastninger på både miljø og mennesker.
Kort sagt — vi må legge om til grønn økonomi og bruke mindre ressurser.
Derfor handler klimapolitikk også om det personlige ansvaret.
Vi setter alle vårt avtrykk på klodens klima og miljø, blant annet gjennom forbruk, reiser, transport og oppvarming.
Ved å reise miljøvennlig og kjøpe miljøvennlige produkter kan vi alle bidra til mindre utslipp av klimagasser.
Så håper jeg vi får en nyttig og lærerik dag så vi kan nærme oss visjonen om at Vestfoldsamfunnet med politikere, samfunnsplanleggere, næringslivet og folk flest skal være bevisst og i førersetet når det gjelder utslipp av klimagasser, slik at vi kan møte klimaendringene godt forberedt.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke fylkeskommunens administrasjon for å ha lagt opp en meget viktig innspills-konferanse.
Jeg håper den blir starten på en prosess der Vestfold peker ut en forpliktende vei:
Mot et fremtidig lavutslipps-samfunn.
Aina Dahl