Ad Satsingsområder. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og effektiv arealutnytting har alle fokus på utbygging, i seg selv viktige områder. For å sikre en bærekraftig utnytting av ressurser, fornybare og ikke-fornybare, bør også fokus holdes på et fjerde satsingsområde, natur-og friluft. Områder som benyttes til turgåing, trening, lek og idrett, bær-og soppsanking, eller rekreasjon. Det vil i framtiden bli behov for økt tilgang til bynære grøntområder på grunn av befolkningsvekst og byfortetting.
Når grønne lunger forsvinner nær der folk flest bor, er det et folkehelseproblem i følge Kine, Thoren,som forsker på følgende av fortetting i byer og tettsteder. (artikkel i Fjell og vidde, august 2011). Resultatet fra kommunens kartlegging av friluftsområder, verdsetting og bruk, har vist at tilgang til natur og friluftsliv, turgåing i nærmiljø og omegn, er helt vesentlige faktorer for folks helse, trivsel, bolyst- og-"bli-lyst".
Nytt lovverk, ulike forskrifter osv, har de siste årene økt fokus på helse, klima og miljø. Nasjonale forventninger er også med på å legge føringer på kommunenes satsing og prioriteringer. Ivaretaking av naturområder og naturmangfold med aktivitetsmuligheter må derfor framstå som et selvstendig mål på linje med utbyggingsinteressene. Støtter her innspill fra Ringerike O-lag i mai då. Dermed vil "effektiv arealdisponering" få en endret betydning/et virkemiddel i det å forene mål ut fra fra eksisterende, bærekraftige rammer. Jfr. Venstres slagord "Folk først" og " Venstre-Miljøgarantisten".
Gang-og sykkelvei-nettet. "Kommunedelplanen for gående og syklende og Grønn Plakat skal legges til grunn for planarbeidet." (Kortversjonen någjeldende plan-s 13) Det er ønskelig med mer og konkret satsing på utbygging/videreføring av flere veistrekninger. For å konkretisere- ikke i prioritert rekkefølge, bare som eksempler: Veistrekningen Almesletta-Risesletta, Snyta til toppen av Styggdal, Hvalsletta i retning Austjord-Eggemoen ofl. I tillegg er mange av eksisterende gang-og sykkelstier i så dårlig forfatning at syklister velger å sykle ute i trafikken.
Økt satsing/videreføring av disse veiprosjektene vil ha positiv effekt for så vel miljø/klima som helse- og fungere som lenker mellom sentrum og periferi-/ distriktets mange flotte moer og tettsteder. Sammen med satsing på økt kollektiv transport, vil gang-og sykkelveier også være et ledd i tilrettelegging av steder som skaper grobunn for bolyst, aktivitet og næringsutvikling.("Livskraftige lokalsamfunn". (arkivsaksnr.:11/455-11).
Ang omfang av masseuttak av sand, grus og fjell. Savner konkret drøfting og problematisering rundt utfordringer knytta til industri basert på råvarer som er i kommunen, grus, jord og fjell versus miljø/klima og friluft/folkehelse. "Næringsinteresser og miljø/helse spille på lag". Men ressursfordelingen mellom aktørene gir neppe assosiasjoner til fair-play. Siste året skjedd en økning av antall forslagsstillere/grunneiere ang masseuttak. Økt omfang og tempo på masseuttak innebærer belastninger på transport-og veinett, i tillegg til støy-og støvplager. Denne næringsvirksomhet vil kunne skape uro når det gjelder innvirkning på tilsig til grunnvann, bekkeløp/ vann, vassdrag og drikkevannskilder. Forutsatt at ovenforstående kommentarer og forslag blir ivaretatt, bør det foreslåtte planprogram og planstrategi kunne være gode styringsverktøy i videre arbeid og utvikling.
Men ikke uten de frivillige organisasjoner:
I visjonsframstillingen henvises til at "offentlige og private" i samspill skal kunne videreutvikle Ringerikssamfunnet, er frivilliges innsats for å ivareta naturområder til friluftsliv og aktiviteter utelatt. Jfr innspill Ringerike O-lag mai i år til revidert planstrategi og planprogram.
Men privates og offentliges samspill er uten frivillig sektor ikke tilstrekkelig til når det gjelder å kunne videreutvikle Ringerike "som en levende og attraktiv bo-og næringskommune med stort mangfold og positiv identitet."
Med vennlig hilsen
Mary Blikken Gravdahl, sekr.
Ringerike Venstre.