Nylig startet den siste forhandlingsrunden om en frihandelsavtale mellom EFTA-landene Island, Liechtenstein, Sveits og Norge og tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland. Mye tyder på at forhandlingene er kommet så langt at Norge potensielt vil kunne inngå en frihandelsavtale som omfatter Hviterussland allerede i 2014.
Menneskerettighetsbrudd
I Hviterussland foregår det omfattende menneskerettighetsbrudd, storstilt overvåking av befolkningen og vilkårlig fengsling. Den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet er under massivt press, og mediene kontrolleres i stor grad av staten. “I Hviterussland blir sivilsamfunnet kneblet av et undertrykkende regime som ikke tolererer noen form for kritikk”, konkluderte Amnesty International i en rapport tidligere i år.
Dersom Norge inngår en frihandelsavtale med Hviterussland innebærer det derfor å gi direkte støtte til president Lukasjenkos brutale og illegitime regime. Mer enn 80 prosent av den økonomiske aktiviteten i Hviterussland eies og styres av staten. Avtalen kan svekke de sivile og opposisjonelle kreftene i landet som arbeider for å fremme en demokratisk utvikling. Av denne grunn har EU avvist å diskutere en slik avtale og dessuten innført en rekke økonomiske sanksjoner mot Hviterussland, sanksjoner også Norge har sluttet seg til.
Avvise frihandelsavtale
En frihandelsavtale vil også omfatte Kazakhstan. I likhet med Hviterussland er menneskerettssituasjonen Kazakhstan svært alvorlig. Regimet mangler respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Regjeringsskiftet gir anledning til å stanse de videre forhandlingene inntil vi ser reelle bedringer i menneskerettighetssituasjonen og demokratiutvikling i Hviterussland. Å avvise en frihandelsavtale nå vil sende et signal om at Norge etter Stoltenberg-regjeringen ikke ønsker å belønne autoritære regimer gjennom handelsavtaler.