10.oktober krevde Knut Bakkehaug at tilstandsrapporten for skolene i Eidsvoll må være offentlig tilgjengelig, og sendte inn et spørsmål til ordfører Einar Madsen (Ap) om hvorfor rapporten er unntatt offentlighet, og hva hjemmelen for dette er.
Kommunestyret sendte saken tilbake til administrasjonen
I kommunestyret tirsdag denne uken svarte ordføreren på Bakkehaugs spørsmål. Du kan lese svaret nederst i artikkelen. Da sak PS 89/13 Tilstandsrapport 2012 – 2013 for grunnskolen i Eidsvoll ifølge protokollen fra kommunestyremøtet ble tatt opp i lukket møte refererte ordføreren først til at han hadde sendt Bakkehaug et svar. NB! Møtet ble i praksis ikke lukket, idet tilhørerne ikke ble sendt på gangen.
Knut Bakkehaug tok ordet til saken, og påpekte viktigheten av at tilstandsrapporten om skolene i Eidsvoll skal være offentlig (jfr. artikkel om dette på siden her, se lenke over). Han holdt opp det rosa arket som indikerer at saken er unntatt offentlighet, og sa at de opplysningen som stod på arket ikke er unntatt offentlighet, fordi det ikke er henvist til hjemmel – og fordi avgjørelsen ikke er begrunnet. Bakkehaug mente at det reelt sett ikke finnes noen hjemmel for å unnta forslagene til tiltak fra offentlighet. Derimot er rapporten utformet slik at den ikke kan offentliggjøres i sin helhet.
Etter dette fikk Venstre støtte i kommunestyret fra flere representanter, og kommunestyret vedtok etter forslag fra ordføreren å sende rapporten tilbake til administrasjonen. Beskjeden fra kommunestyret til administrasjonen var å lage en rapport som kan offentliggjøres.
Med andre ord: Fullt gjennomslag for Venstres åpenhetslinje.
SVAR FRA ORDFØRER
Tilstandsrapporten er unntatt offentlighet med hjemmel i personopplysningsloven,
forvaltningsloven og offentlighetsloven. Jeg har klippet ut det Utdanningsdirektoratet sier i
forhold til publisering av tilstandsrapport.
I årets tilstandsrapport fremkommer det resultater fra hver enkelt skole, i stedet for et
kommunalt gjennomsnitt. Feiring og Finstad skole er så små at enkeltelever kan
identifiseres, og derfor er rapporten unntatt offentlighet. Det betyr at kommunestyremøtet
må gå for lukkede dører når denne delen skal behandles.
Personvern
Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider, er
personopplysninger som er taushetsbelagte opplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr
1 og forvaltningsloven § 13 (1), og de skal unntas offentlighet etter offentlighetsloven §
13. Vi gjør oppmerksom på at det er skoleeier som behandler eventuelle innsynskrav, jf
offentleghetsloven.
Begrepet "skoleeier"
I Skoleporten har den enkelte skoleeier tilgang til data for egne skoler som ellers er unntatt
offentlighet. De dataene som inkluderes i tilstandsrapporten fra skoleeieren, kan dermed
inneholde data som omfattes av personvernet. Det er derfor svært viktig at man hos
skoleeieren har et bevisst forhold til hvem som skal ha tilgang til rapporten. I dette ligger
det bl.a. et krav om at det gjøres en vurdering av hvilke organer og personer innenfor den
enkelte kommune eller fylkeskommune som kan anses som en del av skoleeierbegrepet, og
som i tillegg ut fra formålet med innsamlingen av dataene har behov for tilgang til
resultater som er unntatt offentlighet.
Utgangspunktet for den ovennevnte avgrensningen er at bare folkevalgte eller kommunale
og fylkeskommunale organ som har relevant tilknytning til skoleverket, og som har behov
for å ha tilgang til alle resultatene, har innsynsrett. Eventuell innsynsrett må også kunne
forankres i formålet med tilstandsrapporten. Behovet for informasjon vil imidlertid variere
med den enkelte mottakerens rolle, og det må tas utgangspunkt i det forvaltningsrettslige
prinsippet om at innsyn i taushetsbelagte opplysninger kun skal gis i den grad det er
nødvendig for å oppfylle formålet.
Både rådmannen og skolefaglige ansvarlige vil klart være omfattet av skoleeierbegrepet, og
har derfor rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Folkevalgte organer som
kommunestyret (øverste kommunale organ) og fylkestinget (øverste fylkeskommunale
organ), formannskapet og fylkesutvalg, og faste utvalg/komiteer etter kommuneloven
(med skole som formål/virksomhet) vil på lik linje med rådmannen og skolefaglige
ansvarlige ha rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Møter i disse organene
"skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak
etter denne paragraf", jf. kommuneloven § 31 nr 1. Hovedregelen om lovbestemt
taushetsplikt følger av forvaltningsloven (fvl) § 13 som blant annet omfatter opplysninger
om "noens personlige forhold". Opplysninger om hvilket karakter- eller mestringsnivå en
elev befinner seg på, må anses som et "personlig forhold" etter fvl § 13. I tilfeller der det
eventuelt ikke skulle foreligge en lovbestemt taushetsplikt, kan folkevalgte organer
dessuten "vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern tilsier
dette", jf. kommuneloven § 31 nr 3, og se også § 31 nr 4.
Konklusjonen er at dersom resultater i tilstandsrapporten som er unntatt offentlighet,
legges fram for kommunestyret, fylkestinget eller et annet folkevalgt organ, skal dørene
lukkes. Det innebærer at bare de som har en oppgave i forbindelse med behandlingen av
den aktuelle saken, skal være til stede når resultatene legges fram/behandles.
Einar Madsen
Ordfører