leserinnlegg ang forholdsregler rundt samfunnsikkerhet og beredskap
Klimaendringer og ekstremvær både globalt, men også her hjemme, tilsier en langt mer langsiktig og føre-var holdning når det gjelder samfunnsberedskap og sikkerhet.
Spesielt i byområder og andre områder, hvor tidligere vegetasjon og trær er byttet ut og erstattet med nyplanting, sand og asfalt.
Trær og annen eldre vegetasjon er godt festet i grunnen, og kan stå i mot flomvann. Dessverre har vi de siste årene vært vitne til sårbarheten i nye boligområder, hvor det er få eller ingen hindringer når uvær og flom setter inn. Selvsagt vil det for utbyggere være mest rasjonelt og økonomisk å fjerne alle hindre, men den tiden er forbi.
Tiden er inne til å innse at det er behov for nytenkning, helhetlig planlegging som vil ha en forebyggingseffekt. Selv om det kan høres som en klisje`: Det må arbeides med, og ikke mot naturen.
Mur-og betongindistrien argumenterer med tids-og værbestandige bygg med mur-og betongråstoffer. Ja, sett på bygninger og boliger isolert. Men i en større sammenheng- og i forhold til å måtte innrette seg i forhold til ekstremvær, flom osv, vil satsing på denne type produkter snarere ha en motsatt —og ikke-tilsiktet virkning: Fordi grunnen ikke kan ta imot noe av vannmassene, og dermed bremse opp, vil asfalt-og betongflater ha en aksellererende effekt på vannmassene. Med det som utgangspunkt, og i forhold til å utnytte Ringerikes fornybare ressurser, bør distriktet og næringslivet satse mer på tre-og skogindustrien. Dette som apropos til pågående planer om masseuttak rundt om på Ringerikes flotte moer. Det hender dessverre at en ikke ser skogen for bare trær.
Mary Blikken Gravdahl
Venstremedlem