– Å lære språk åpner dører i hele verden både når det gjelder studier og arbeid. Det gir også grunnlag for mer mangfold og toleranse mellom elevene, og er en nøkkel til å bli kjent med ulike kulturer, sier Ferskaug. Hun trekker frem Kjelsås skole, som i flere år har undervist i 2. fremmedspråk i 6. og 7. klasse og opplever svært motiverte elever, som et godt eksempel på vellykket satsning på språk i barneskolen.
– Gode språkkunnskaper blir bare viktigere og viktigere. Nøkkelen for å lykkes med språkopplæringen er å begynne tidlig. Hvis man begynner med et nytt språk først i ungdomsskolen kreves det en stor innsats med mye teori for å bli god, mens man som barn mye lettere plukker opp nye språk gjennom bruk, understreker Ferskaug.
Venstre mener derfor at faget skal være mest mulig praktisk rettet, fordi de fleste bruker språk praktisk, ikke teoretisk. Skolene må jobbe med å rekruttere lærere og man må delta mer i europeisk og internasjonale utvekslingsprogrammer, spesielt i ungdomsskolen.
– I tillegg må elevene tilbys flere språk. I dag tar 9 av 10 elever enten fransk, tysk, spansk eller fordypning i engelsk. Globaliseringen, nasjonal handel og internasjonalt samarbeid gjør at norske elever må ha flere valgmuligheter, også ikke-europeiske språk, som for eksempel mandarin, urdu, japansk og arabisk. I Oslo har vi også en unik mulighet til å samarbeide med språkmiljøet på Universitetet, avslutter Ferskaug.