For ti dager siden kom siste rapport fra FNs klimapanel som igjen understreker at jorden blir varmere som følge av menneskeskapte drivhusgasser. Rapporten viser at klimaendringene truer vår planet, vårt eneste hjem.
Rapporten er en omfattende analyse, skrevet og anmeldt av rundt 900 forskere som har sett på mer enn 9000 studier angående klimaendringer. 19 av disse sentrale forskerne er norske. Konklusjonen i rapporten sier at det er med 95 prosent sikkerhet at menneskene er med på å påvirke klimaet. Det går ikke an å bli sikrere enn dette hevdes det.
Det er helt avgjørende at vi ikke kan slippe ut mer karbon enn det som gir en maks to graders-oppvarming av kloden. Alt utover det vil sannsynligvis gi katastrofale konsekvenser for klimaendringer, for havstigning, for artsmangfoldet, og for balansen i økosystemet. En av utviklingsbanene, som viser hva som skjer hvis ikke vi gjør noe, indikerer at temperaturøkningen på slutten av hundreåret kan bli på over 4,8 grader celsius hvis ikke vi gjør noe nå. «Menneskeheten har et valg angående temperaturstigningen, det kommer an på hvor mye CO2 vi vil slippe ut i framtiden», sier Thomas Stocker i FNs klimapanel.
Vi må ta store, store grep for å redusere CO2-utslippene. Både nasjonalt og internasjonalt. Det krever internasjonale avtaler, nasjonale avtaler, lokale avtaler og individuelle avtaler. Det må handles på alle arenaer. Det må handles nå!
For meg er det nesten ubegripelig at samme dag som vi får FNs rapport så handler den hjemlige debatten om hvordan vi skal sikre flere parkeringsplasser på Forus. Har vi ikke skjønt noen ting?
Det er lett å vise til hva som kan skje hvis vi ikke gjør noe. Vi får en i mye sterkere grad en ubeboelig klode, et ubeboelig hjem. Når havet stiger i snitt en meter skal det ikke mye fantasi til å tenke på ordet katastrofe får en helt annen betydning enn slikt det så langt er brukt. Klimaendringene er menneskeskapte. Vi tukler på med økobalansen. Vi har glemt vårt forpakteransvar.
Marit Vea fra Fremtiden i våre hender og Venstre fortalte forrige fredag en jordnær historie. Under er et seminar i Oslo i forbindelse med Odd Einar Dørums 70. års dag fortalte hun:
«Jeg vil fortelle en historie fra Yellowstone nasjonalpark i USA, som jeg synes forteller noe om kloden vi lever på og den naturen vi er en del av. Noen kjenner sikkert Yellowstone blant annet fra naturprogrammene i NRK. Yellowstone er en nasjonalpark nord i USA. Klimaet og naturen minner litt om Norge. Bortsett fra at naturmangfoldet er større. I 1995 ble ulvene reintrodusert i parken. Ulv er som kjent rovdyr, og troner her ganske alene på toppen av næringskjeden. De lever av å jakte og spise dyr som befinner seg lenger nede i hierarkiet.
Før ulven kom tilbake, hadde de vært borte i 70 år. I løpet av den tiden hadde hjortebestanden eksplodert i parken. På tross av at mennesker hadde forsøkt å beskatte bestanden, hadde de spist ned vegetasjonen til omtrent ingenting. Yellowstone var tørr, åpen og uten mye liv. Så fort ulvene kom tilbake endret dette seg. For det første drepte de hjort. Men de endret også hjortens atferd. Hjorten begynte for det første å unngå enkelte deler av parken. For eksempel i dalsøkkene, der de risikerte å bli sperret inne av ulveflokkene. Det gjorde at nye trær vokste opp. Trekkfugl kom tilbake. Og vips, så kom sangfuglene og endene.
Siden ulvene også drepte en god del andre rovdyr, kom amfibiene tilbake. Og plutselig var det kaniner og mus i parken. Samtidig vokste bjørnebestanden. Bjørnen opplevde nå gode tider, også fordi det var betydelig mer blåbær i området. Flere bjørner forsterket effekten av ulvene, fordi de dreper flere av rådyrkalvene. Ulvenes inntog endret til og med elveløpene. På grunn av den nye vegetasjonen og trærne oppsto ikke erosjon like lett lenger. Dermed ble det laget flere kulper og dammer. Ulvene, selv om de var små i antall, endret altså hele økosystemet til nasjonalparken. Balansen gjenoppsto. Så utrolig og finurlig fungerer økosystemet. Når noe forsvinner kan balansen endre seg dramatisk. Historien gir oss håp. Fordi den viser oss hvordan økosystemer kan restaureres og blomstre opp igjen»
Men det er ingen garanti. Vi kan ødelegge så mye, vi kan gjøre så mange endringer at det er umulig å restaurere. Endringene i Yellowstone er en illustrasjon. Vi kan fjerne ulv, vi kan la karbongass rase ut i atmosfæren. Vi kan sette ulven tilbake og vi kan redusere drivhusgassene. Våre menneskeskapte handlinger kan ødelegge, men handlinger kan også resultere i at vi restaurerer. At vi redder. Kloden!
Vi har kun ti år på oss. Det gjør at vi må starte nå. Det hviler et enormt ansvar i regjeringserklæringen til H/Frp som kommer i denne uken. Samarbeidsavtalen fra forrige uke viser en retning. KrF og Venstre har fått betydelig gjennomslag i klimapolitikken. Avtalen sier at klimapolitikken skal skjerpes og et stort kollektivløft skal gjennomføres i og rundt byene. Jeg håper at den nye samferdselsministeren sier ved tiltredelsen. «Vi starter med å bygge hurtigtog fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi kutter i byens Co2 utslipp. Vi går i gang i morgen. Tid for utredninger er over. Vi må handle nå på alle plan.»
Spesielt stor seier er det for oss i Venstre at vi har fått stort gjennomslag i klimapolitikken. Det er et politikkområde som Venstre har jobbet iherdig for i flere tiår. Det blir spennende å se hvilke tiltak regjeringen velger for reduksjon av Co2. Det viktigste er at de husker på at vi må handle nå!
Her er ingen tid for utsettelse.
Les også artikkelen på RA’s nettsider.