Kommunesammenslåinger har vært tema i flere år, og blitt aktualisert ytterligere i forbindelse med ny regjeringskonstellasjon. Raumnes har med bakgrunn i dette spurt lokalpolitikere om deres holdning i oppslag 26. september. Svarene var ganske forskjellige. Argumentasjonen fra sentrale politikere er at det skal spares penger ved stordriftsfordeler og at en del samfunnsoppgaver er for store til at mindre kommuner kan utføre disse alene.
IKS og KF som løsning
Løsning på kompetansekrevende oppgaver har i vårt distrikt vært etablering av interkommunale selskaper. De interkommunale selskapene har egne styrer og vedtekter, og dermed begrenset politisk styring. Digitale Gardermoen IKS (DGI) som felles plattform for databehandlingen i kommunene på Øvre Romerike, og nå sist Øvre Romerike Brann og Redning IKS (ØRBR) er eksempler på dette. Nes kommune har sett en stor utgiftsøkning på IKT- siden etter etableringen av DGI, og i sist kommunestyremøte ble det varslet økning i forhold til forutsatt budsjett for ØRBR.
Uansett om de seks kommunene på Øvre Romerike hadde vært én kommune tror Smidt slike enheter med egne styrer hadde vært like aktuelle, men da som kommunale foretak (KF), ref Esval Miljøpark KF. Felles helsehus på Jessheim er et annet eksempel som kommer i kjølvannet av samhandlingsreformen. Dette blir også en driftsenhet som er aktuelt å etablere som IKS eller som et KF hvis det hadde vært én kommune. Likeledes etableres det nå en felles kommunerevisjon for hele Romerike som da viser at det uansett størrelse på en kommune vil være behov for samarbeid med andre kommuner på en del områder, i dette tilfelle mellom to tenkte kommuner på Øvre- og Nedre Romerike.
Marginal innsparing i Danmark
Troen på store økonomiske innsparinger ved kommunesammenslåinger er sannsynligvis overdrevet. I et oppslag i Aftenposten 24. september vises det til erfaringene fra Danmark som viser en marginal stordriftseffekt. I 2007 ble 271 danske kommuner redusert til 98. Kommunenes gjennomsnittlige folketall steg fra knappe 20 000 innbyggere til 55 000. I de fire årene som fulgte klarte 45 prosent av de sammenslåtte kommunene å redusere utgiftene til administrasjon. I de øvrige kommunene økte de administrative kostnadene pr innbygger. Erfaringen viste at når en for eksempel slo sammen fire mindre kommuner kunne en godt kutte ut tre helse- og sosialsjefer, men den nye sjefen trengte da flere mellomledere enn før. I sum var det derfor ikke mye å spare. Når det gjelder tjenester som kommunene yter, har det ikke vært mulig å spare noe på sammenslåingen mener forskere i Danmark og tilsluttes av professor Harald Baldersheim ved Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo. På grunn av topografien i Norge vil det være enda mer usikkert hva som kan spares enn i Danmark, og at man får garantert et demokratisk tap sier Baldersheim.
Økonomi på bekostning av demokrati
Det demokratiske tapet i Danmark har vært betydelig. Det påpeker statsviter og forskningssjef Roger Buch ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole. Antall kommunestyrerepresentanter ble brått redusert fra ca 4 600 til ca 2 500. Hver enkelt folkevalgt har fått mer å gjøre og må konsentrere seg om hovedlinjene i politikken. Saker som var store og problematiske i en liten kommune, som for eksempel skolenedleggelser, får relativt mindre oppmerksomhet i de nye storkommunene. Velgerne føler at avstanden til politikerne har økt, og politikerne selv føler at ordføreren og administrasjonen har fått mer makt. Den danske regjeringens evaluering bekrefter disse funnene. Resultatet er at avmaktsfølelse brer seg blant velgerne. I det første kommunevalget etter reformen i Danmark, altså i 2009, sank valgdeltagelsen markant.
Virksomheten i en kommune er altså ikke bare matematikk. Nærhet, identitet og tilhørighet er viktige elementer i et samfunn som også er basert på innbyggernes forpliktelser og ikke bare kundeforhold.