– Dette må bli et vendepunkt, sier Oddbjørn Hagen

– Dette må bli et vendepunkt. Rapporten er meget alvorlig. Skolen har rett og slett havnet i et feil spor – og nå må vi bruke denne muligheten for å skape en bedre og mer inkluderende skole, en skole som lykkes, sier Oddbjørn Hagen (V) til Fædrelandsvennen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Som leder av bygdas øverste kontrollmyndighet, Kontrollutvalget, er det han som har bestilt revisor-rapporten om tilpasset undervisning og spesialundervisning.

Hver tredje gutt

Oddbjørn Hagen

Foto: Jan Kløvstad

Vennesla ligger på “spesial-toppen” i Vest-Agder. Ingen andre kommuner har så mange spesialelever. Og Vennesla Ungdomsskole ligger på topp i Vennesla igjen.

På ungdomsskolen brukes over 30 prosent av de samlede ressursene på spesialundervisning. 27,9 prosent av guttene og 12,5 prosent av jentene får spesialundervisning.

Filosof og siviløkonom Stein Grøntoft som har gjennomført revisjonen av Vennesla-skolen, skriver om ungdomsskolelærere som tenker: “jeg er her som fagperson for å undervise – forhold utenom dette er ikke mitt område”.

– I en slik holdning passer enten eleven inn, eller han trenger spesialundervisning, advarer Grøntoft.
– Feil kurs

– Skolene har hatt feil kurs. Den skal vi snu. Jeg er glad rapporten griper fatt i ting vi allerede jobber med. Hele sektoren ønsker nå å gå i gang med forbedringer for å skape et inkluderende og felles læringsmiljø for alle, sier kommunalsjef for oppvekst, Kristin Robstad.

Kommunerevisjonen har ett hovedråd til Vennesla kommune:

Skolen må møte utfordringer med et “systemperspektiv, snarere enn et individ- og diagnoseperspektiv hvor eleven selv “eier” problemene”. Altså: Konsentrasjonen må flyttes til hva skolen selv kan gjøre for å skape godt læringsmiljø, ikke hvor ille eleven er.

Samtidig må finansieringen av skolene legges om, så ikke skolene tjener på mange spesialelever, mener revisjonen.

Onde sirkler

Rapporten peker på en rekke “onde sirkler” som skolene i Vennesla har kommet inn i.

Når mer ressurser går til spesialundervisningen, svekkes kvaliteten på vanlig undervisning og flere elever må få spesialundervisning

PP-tjenesten jobber etter hvert så mye med papirer rundt enkelte spesialsaker at de ikke har nok ressurser til å forebygge og veilede skikkelig.

Forsterkede sosiale problemer. Elever som gjennom skolen opplever segregering og klientifisering, faller lettere ut av arbeidsliv i voksen alder. Slik fortsetter levekårsproblemene i Vennesla videre.

Og levekårsproblemene er nettopp et av forsvarene som går igjen når skoleledere har fortalt kommunerevisjonen hvorfor nettopp deres skole har så mange spesialelever.

Grøntoft finner dette interessant. Han noterer seg at de skolene som fremstår sterkest preget av individfokus, også er de skolene som er mest pessimistiske i forhold til endring.

– Helt sentralt dette. Og veldig tankevekkende. Skolene må ikke være opptatt av ytre forhold de ikke kan gjøre noe med, men se mulighetene, sier Oddbjørn Hagen.

PPT: – Få folk

– Vi er fylkets dårligste bemannede PP-tjeneste, sier leder for pedagogisk, psykologisk tjeneste i Vennesla, Arne Greibesland og håper på flere stillinger. Politikerne vil få forslag om økning i budsjettet senere i år.

Han mener revisjonsrapporten peker på noe avgjørende når den snakker om onde sirkler i Vennesla-skolen. Greibesland skulle gjerne økt sine 3,9 årsverk vesentlig, slik at han fikk til bedre forebygging og kompetanseutvikling.

– Det er ikke bare i Vennesla at spesialundervisning har økt. Det er nasjonalt, men jeg opplever nå at det er god vilje til å se på inkluderende læringsmiljø med nye øyne i Vennesla, sier han.

Leder av Utdanningsforbundet i Vennesla, Kristin Vasvik Haaland, satt i lønnsforhandlinger fredag og hadde derfor ikke tid til å kommentere denne saken.
Lære av Sverige

Kommunerevisjonen viser til Essunga kommune i Sverige når den skal vise hva som er mulig å få til i skolen i Vennesla.

Essunga var dårligst på omtrent alt, og hver fjerde elev hadde ikke godkjente karakterer i basisfag. Kommunen fant en visjon: “Alle elever skal være vinnere i eget liv”.

Deretter vedtok politikerne at alle elever skal gå i vanlig klasse, og man flyttet ressurser inn i klassene.

Tre år etter i 2010: 96 prosent av elevene nådde målene i alle fag. Drop-out til videregående forsvant. Alle kom inn på videregående.

Leder i Vennesla kontrollutvalget, Oddbjørn Hagen (V), sier Vennesla bør lære av Sverige. Han er glad for at kommunerevisjonen tok med dette eksempelet i sin kritiske rapport av Vennesla-skolen.

Her er oppslaget i [eksternlink# http://www.fvn.no/lokalt/Hver-tredje-gutt-pa-ungdomsskolen-er-spesialelev-2480577.html#.Uki4rz_p-So]Fædelandsvennen.[/link]

http://www.fvn.no/lokalt/Hver-tredje-gutt-pa-ungdomsskolen-er-spesialelev-2480577.html#.Uki4rz_p-So

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**