Bystyrerepresentant for Venstre, Erlend Horn, er også blant innlederne på konferansen. I sin masteroppgave fra Universitetet i Bergen har Horn sammenlignet narkotikapolitikken i Bergen med Zürich, som på 80-tallet hadde en åpen russcene i Platzspitz Park.
— I 1992 nådde det et politisk bristepunkt, og man satte opp gjerder rundt parken uten å tenke på hvor de som brukte parken skulle gå. Det førte til at russcenen flyttet seg en kilometer bort, der det fantes boliger med barnefamilier, sier Horn.
Trenger sprøyterom
Ifølge Horn bygget Zürich da opp et behandlingstilbud, som inkluderer sprøyterom og heroinassistert behandling.
— Da de stengte parken på ny i 1995 dukket det ikke opp en ny russcene, sier Horn.
Han sier at politiet i Zürich i dag har nulltoleranse for narkotika på offentlig område.
— Hvis noen setter et skudd, følger de dem til brukerromene. Men det er avgjørende at man har et sted å henvise dem til, sier Horn.
Horn mener lærdommen fra Zürich er at et tilstrekkelig helse- og sosialtilbud må på plass innen Nygårdsparken stenges. Det mener han innebærer mer enn byrådets planlagte mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre).
— Man kan selvfølgelig diskutere hva som er tilstrekkelig. Jeg mener at man trenger sprøyterom, mens byrådet sikkert mener at det holder med de nye MO-sentrene, sier Horn.
Helhetlig behandling
Han understreker at omfanget av problemet var mye større i Zürich enn Bergen, men mener mekanismene er de samme.
— Når man fjerner parken, vil de rusavhengige søke nye steder. Vi kan lære av sveitserne fordi de gjorde det samme som holder på å skje i Bergen nå, nemlig å stenge parken uten tilbud om brukerrom. Jeg håper vi ikke gjør samme feil som Zürich gjorde første gang de stengte parken. Vi har jo andre byer å se til, sier Horn.
Les hele saken hos Studvest her.