Det har vært valg og resultatet kjenner vi. Landet har fått et nytt flertall, noe som igjen vil føre til at vi skal få en ny regjering. Hvilke partier som skal utgjøre den nye regjeringen og hvem som skal sitte i den er fremdeles uavklart, men det kommer til å bli et skifte i politikken.
Venstre har gjennom hele nåværende stortingsperiode kjempet for våre saker og vi har brukt valgkampen til å fortelle velgerne hva vi ønsker å gjøre i neste periode dersom vi får tillit fra velgerne. Venstre fikk tillit fra velgerne og vi står nå med en rekke saker som vi ønsker å kjempe for i Stortinget framover.
Et område hvor vi ønsker å fortsette kampen er innen for personvern. Med ujevne mellomrom dukker det opp viktige og prinsipielle personvernsspørsmål. Som regel blir det ikke noe særlig debatt rundt disse sakene, de fleste av oss rammes ikke på en slik måte at det merkes og som regel er hensynene bak både edle og gode. Vi kjenner alle argumentene om at overvåking ikke har noen betydning så lenge man ikke har noe å skjule. Som regel er det bred politisk enighet om de aktuelle tiltakene.
I vår var det oppe en sak i Stortinget som gjaldt endringer i åndsverkloven. Bare ett parti stemte imot disse endringene, Venstre. De vedtatte endringene medfører at nettsider som krenker opphavsretten skal kunne blokkeres og at private aktører, eksempelvis plateselskaper, skal kunne samle inn IP-adresser for å rettsforfølge fildelere. Endringen har som vanlig et godt formål, nemlig å styrke rettighetshavernes muligheter til å håndtere sine rettigheter ved krenkelser på internett.
Vedtaket er beklagelig på mange måter. For det første fordi en IP-adresse ikke nødvendigvis kan knyttes til den som faktisk har brutt opphavsretten. For det andre, og mye viktigere, fordi det medfører en delegering av myndighet fra politi til det enkelte plateselskap.
Å pålegge internettilbyderen å blokkere nettsider som bryter opphavsretten er også prinsipielt betenkelig, og vil i praksis ikke løse noen ting. På sikt kan det også brukes til mye mer alvorlige ting enn å sikre bunnlinjen til Time Warner.
Venstre er selvfølgelig for at opphavsrettighetene til kunstnere skal ha et vern mot kommersiell utnyttelse fra andre. Men det går noen viktige rettsstatlige grenser for hva vi kan tillate av overvåking og inngripende virkemiddel for å løse utfordringer som aldri vil kunne løses fullt ut politisk. Markedet har allerede forstått at det ikke er lønnsomt og hensiktsmessig å sende politiet inn på alle landets gutterom. Markedet tilbyr nå tjenester som er enklere, trygge og bedre. Tjenester som Spotify og Wimp har kommet for fullt og streamingtjenestene blir stadig bedre.
En annen sak som var oppe før sommeren er helsepersonells adgang til pasientopplysninger. Pasienter har måttet kjempe i flere år for at det kun er behandleren som skal ha tilgang til notatene fra legetimene/psykologtimene. Også her hensynet om tilgang til pasientopplysningene edle; man ønsker å være i stand til å gi hver enkelt pasient det aller beste helsetilbudet. Men pasienten ønsker i mange tilfeller at ikke «alle» skal kunne vite alt. Pasientene opplever at det er ydmykende og flaut når de finner ut at både fysioterapeut, medisinstudenter og sykepleiere leser i journalen uten samtykke. For oss i Venstre er det en selvfølge at pasientene selv skal ha kontroll over de opplysningene de gir til legen sin. Selvfølgelig skal man sikres god helsehjelp, men det betyr ikke at hele sykehuset trenger å vite alt som blir sagt mellom en pasient og psykologen. Skulle det være slik vil mange kunne holde opplysninger tilbake fordi de opplever det som fornedrende at naboen eller klassekontakten til sønnen, som begge jobber på sykehuset, skal kunne ha tilgang til disse opplysningene- Dette er nok et eksempel på at gode hensyn rundt folks helse går foran personvernet til den enkelte.
I inneværende stortingsperiode har Venstre gjentatte ganger stått opp for personvernet, men altfor sjelden har vi fått med oss de andre. Men ved en anledning fikk Venstre snudd flertallet og personvernet gikk seirende ut fra voteringen. En enstemmig justiskomité hadde innstilt til Stortinget på at politiet skulle få en lovfestet rett til å gjennomsøke skoler og inspisere elever, politiet skulle få gjennomføre såkalte politirazzia på skolene. Etter forslag fra Venstre ble det flertall i Stortinget for at det skal innhentes skriftlig samtykke fra elevene før det eventuelt skal gjennomføres personverninngripende narkotikaaksjoner ved skoler. Dette var en seier for elevers rettsvern, som ved det vedtaket blir behandlet etter de samme regler og prosedyrer som alle andre borgere i dette landet.
Noen ganger nytter det å kjempe for personvernet, men altfor ofte står Venstre alene i denne kampen. Veien til overvåkingssamfunnet er som kjent brulagt med gode hensikter. Nå har det vært valg og velgerne har gitt meg og Venstre tillit til å fortsette kampen for personvernet. Nå er det ikke lenger bare to representanter som skal kjempe for disse sakene og reise de prinsipielle debattene. Når er vi ni representanter som skal stå sammen om dette, enten vi havner i regjering eller vi går i opposisjon.
Artikkelen står også på trykk i dagens RA